Palampur, Amritsar og Paragliding

Hei! :)

Først og fremst vil jeg takke for alle de hyggelige tilbakemeldingene fra dere om bloggen. Jeg bruker veldig mye tid på å blogge; nettet er både treigt og upålitelig og i tillegg har vi jo mye å gjøre. Så alle de hyggelige tilbakemeldingene og kommentarene i bloggen motiverer meg til å fortsette å skrive for da vet jeg at det er noen der ute som følger med. Så husk det neste gang dere går inn på bloggen; leave a footprint ;)  Det blir satt veldig pris på ;)

Noen bilder fra Palampur og Bundla

Busstoppet i Bundla

                                       

Teplantasje

Vellet i landsbyen

Palampur by

Zolobia (søtsaker)

 

Stoff i all verdens farger

Ida i en av sidegatene

Frukt- og grønnsaksmarked

Politistasjonen i Palampr
Plutselig gikk det et esel forbi

Byggearbeid pågår

Tefabrikken i Kangra

Vegar og Sara

En fin blomst som finnes nesten overalt her oppe

Hos den lokale skredderen har jeg fått sydd noen drakter
Skredderkona, meg og skredderen

Himachal Fire Service

Utsikt fra verandaen en kveld

Amritsar

Fredag ettermiddag (8.oktober) satte vi oss i bilen og kjørte 7 timer til Amritsar ("nektarsjøen") i delstaten Punjab (som betyr "landet med fem elver", satt sammen av de persiske ordene "panj" som betyr fem og "aab" som betyr vann). Denne delstaten har tidligere tilhørt Sikhene.
Vi kom frem til hotellet kl 21 til god mat og dusj (Ja, de hadde faktisk varmtvann) :)  Vi merket raskt hvordan temperaturen forandret seg; det ble varmere og fuktigere i lufta.

Tidlig dagen etter dro vi til tempelet Hari Mandir laget av 600 kilo gull, Sikhismens aller helligste bygning som ligger på en øy midt i en innsjø, Amrit Sarowar inne på området. En lang brygge med kø så langt øye kan se fører deg ut hit. Store bygninger i hvit skinnende marmor omringet det hele. Akkurat denne dagen var det bursdagen til den 4.guruen (de har i alt 10 guruer + den hellige boka som kan bli betraktet som den 11.guruen) og alle ville inn i tempelet og få "holy sweets".
Stedet var veldig vakkert og jeg merket raskt at det var et veldig hellig sted for de troende. Alle måtte dekke til hodet (både kvinner og menn) og vi måtte vaske hender og føtter før vi kom inn. De fleste gikk ned og knelte mot Boka som var inne i tempelet.
Et viktig budskap innenfor Sikhismen er likeverighet. Kvinner og menn, rike og fattige og alle mennesker innenfor alle religioner.




Amritsar by



Vi måtte dekke oss til før vi gikk inn i tempelet



og ta av oss skoene



vaske hendene

og føttene

The golden temple

Lang kø inn til tempelet

Alle religiøse ritualer kan utføres her enten du er sikh, kristen, muslim, jøde, hinu etc

NMeg i ny hindisk drakt med tempelet i bakgrunnen

Alka (Idex staff) og meg

Disse mennene (og MANGE flere) synes det var stas å snakke med Vegar som var så høy OG fra utlandet

Når vi kom inn møtte vi denne snille mannen (i svart turban) som gjerne ville fortelle oss om Sikhismens historie og vise oss rundt på plassen

 En symbolsk dykk. Det er ikke lov å bade i vannet, men alle kan dykke hvis de ønsker det. Vannet blir ansett som hellig og helbredende

Rachel (Irland), Josè, meg og Carlin (Skotland)




Helt tilfeldig møtte vi noen gutter som spurte om vi hadde vært i Chandigard by (ca 6 timer fra der vi bor) og dit hadde vi snakket om å dra til dagen i forveien, morsomt sammentreff. Og så måtte vi jo selvfølgelig ta bilder med dem.

Disse guttene synes det var veldig gøy å posere for kamera

Han mannen vi kom i kontakt med tok oss med til kjøkkenet og matsalen; hver dag serveres det gratis mat til 30 000 mennesker der. Hele tempelet er drevet av frivillige og betales av donasjoner. I likhet med likeverdighet er også sharing et sentralt begrep i sikhismen. Kjøkkenet er SVÆRT og serverer mat 24 timer i døgnet 7 ganger i uka hele året og har gjort det de siste 450 årene!!! Imponerende! Med andre ord; aldri stengt og alltid åpent for alle.
Folk går inn, får tallerken, setter seg i spisesalen og så kommer de som jobber der rundt med mat i bøtter og spann (bokstavelig talt!) og heller i til deg. Når du er ferdig med å spise tar du med deg fat og bestikk (for de som bruker det) og leverer det til de som vasker opp og så er du ferdig. 10. november kommer President Barack Obama til tempelet og hvis han vil spise mat må han sette seg på gulvet i spisesalen som alle andre. Alle er like.
Maten var kjempe god og det hele var veldig effektivt og rent.
All oppvasken ble vasket 6 ganger, all maten renset for hånd og menyen ble skiftet ut hver 4.time døgnet rundt. Det er utrolig hvordan dette systemet går rundt på en så effektiv og ryddig måte.



En Chapatti-steker-maskin



Store gryter, tungt å røre

Her lages det enda mer chapatti

Matsalen




I dette spannet er det dal

Maten vi fikk. Veldig godt.
Chapatti, dal (en gryte av linser og div bønner) ris, halwa (søt dessert), søt risgrøt, zolobia (også dessert. God den og, men pappa sin er bedre ;) )

Og så blir gulvet vasket sånn at det er rent til nestemann

Her foregår oppvasken
Joda, det finnes et system...

Rene fat klare til å bli brukt på ny

Etter en fin dag i tempelet var vi klare for den Pakistanske grensa. Hver dag kl 17:00 er det en "closing ceremony" når porten mellom India og Pakistan skal stenges og det er et leven uten like. Folk danser, synger og roper "Hindostan Zindabad" (Lenge leve India).
Før vi kom inn på området ble vi kroppsvisitert. Det var tøffe unge jenter i uniformer, det er ikke ofte man ser her nede så det var stort synes jeg.

Indian Security Force
passer på

Mange fremmøte

Sara (Nederland) og meg

Barn og unge danset til hindisk musikk

og det gjorde vi også



Vi kan se over til Pakistan hvor de har samme sermoni

Marsj for å åpne og så lukke porten

Vi måtte jo også ta bilde med en av de militære mennene

Etter grensebesøk dro vi tilbake til hotellet og spiste en god middag og reiste så tilbake til tempelet. Det er veldig vakkert der på kvelden og det ville vi få med oss.

Rachel (Irland) og meg

Sirvipirvi

"Shantaram" følger med på tur

 For de som lurer; jeg øver meg fremdeles på å stå på hodet... På vei hjem stoppet vi for å spise lunsj og jeg måtte jo selvfølgelig øve meg litt her også

og rett opp nå...

 nei...

Øvelse gjør mester har jeg hørt



Paragliding

Søndag for over en uke siden (17.oktober) dro jeg, Kai, Julie og Ida avgårde til en annen by, Billing, for å paraglide. Stedet var visst verdenskjent for paragliding og alle gledet seg stort. Jeg hadde på forhånd snakket med firmaeieren (vi kom i kontakt med han via Mool Raj) som ordnet alt av utstyr for oss. Det eneste vi trengte å gjøre var å møte opp på avtalt sted til avtalt tid.

"Himachal Tourism welcomes you to the world famous paragliding site"

Når vi kom opp til stedet hvor vi skulle fly fra var det veldig tåkete og vi måtte vente til det klarnet litt. Vi satte oss ned og fikk tiden til å gå med mat, hangman og fotosession.

Blandede følelser før flytur

Julie har det gøy :)  Bak der hun hopper skal vi fly



Kommer det til å klarne, mon tro?



Vi ventet i nesten 4 timer og var på nippet til å snu og komme tilbake en annen dag. Så klarnet det LITT og Ida fløy avgårde. Vi var i gang.

Ida er i lufta

Kai har også kommet seg avgårde

Og der var også Julie i lufta

Jeg gjør meg klar

Akkurat når Julie hadde kommet seg avgårde og det var min tur begynte det å bli uklart igjen så vi måtte vente litt. Og enda litt til... og litt til... så da hadde jeg tid til å ta litt bilder med noen tilfeldige indere fra Delhi som også var der for å fly, men som måtte vente som meg.

Etter å ha ventet i 1 time ble det bestemt at vi ikke tok sjansen på å fly siden det var så uklart. Jeg måtte komme tilbake en annen gang og gjøre det. Det var jo kjempe trist for jeg hadde gledet meg til det, men sånt skjer. Det positive med det var at jeg hadde kommet i kontakt med disse inderne som måtte ned igjen som meg så vi tok følge. De var veldig hyggelige og spanderte middag på meg før vi tok en taxi ned igjen for å møte Kai, Ida og Julie.

Crowded? Neida...

Helga etter skulle 5 andre fra den nye gruppa paraglide (på sin siste dag, lørdag, før de skulle dra videre ned til Goa samme kvelden) og jeg fikk være med dem! Jeg håpet på det beste, men var forberedt på det værste.
Vi våknet opp til nydelig solskinn og var kjempe spente. Vi kryssa hender og tær og det som ellers var for at været skulle holde seg like klart.
Og det gjorde det!!! :D

Alle har gjort seg klare til å fly

En veldig spent og litt skremt meg er i ferd med å løpe...

og der var jeg i LUFTA!!! :)

Nydelig utsikt utover "hele verden" :D

Eh.. ja... veldig morsomt og litt skummelt hehe. Jeg hadde kamera rundt halsen og måtte holde det opp ned for å kunne ta bilde av meg selv.
Mens jeg svevde i lufta slo det meg plutselig at jeg var så høyt oppe og det eneste som skilte meg fra bakken var denne sekken og "tøystolen" som jeg var festet på. Litt for sent å tenke på det da...
Selv om det var litt skummelt å se ned var det utrolig fin utsikt og jeg koste meg masse der oppe :) 

Piloten Choti og meg

Nydelig utsikt fra "der oppe"

Blå skjerm

YOHO!!!

Der skal vi lande

Det var en glad og litt "bilsjuk"-følelse gruppe som kjørte tilbake til Bundla. Siden gruppa på 9 skulle dra videre til Goa samme kveld tok vi gruppebilde og lekte oss litt med kamera før middag.

Group picture, oktober 2010

Meg, Sara og Julie

Meg, Josè og Sara

Julie, Rahul (Idex ansatt), meg og Sara

Julie bahud sundar hai

Solnedgang

Det har begynt å bli kaldere her vi bor og på fjelltoppene har det kommet snø

Lørdag kveld (23.oktober) reiste gruppen og vi tre fra Norge og Safia fra Liverpool, England var igjen. Det var bare oss 4 sammen i en uke, litt uvant. Men i dag, søndag 31.oktober, kom det en ny gruppe på 8 frivillige, alle jenter; 2 fra Tyskland, 1 fra Østerrike og ei fra Sveits, 3 fra England og 1 fra USA. Virker som ei hyggelig gruppe. Vi hadde laget i stand en "velkommen fest" for dem, Julie hadde bakt den sinnsykt gode sjokoladekaka si og så hadde vi vaniljeis til. Nam! :)  De ansatte var også med på feiringa. Etter at vi hadde spist oss gode og mette lekte vi "the invisible ball". :)

Jeg kan ikke tro det at jeg kun har 20 dager igjen i Himachal Pradesh før jeg reiser ned til Goa. Egentlig var oppholdet mitt på 3 måneder tilsammen, men etter andre uka mi her bestemte jeg meg for å bli 1 måned ekstra, altså totalt 4 måneder. Dette hadde både med visumet mitt og at jeg trives så godt her å gjøre. Litt blabla info for de som ennå ikke har fått det med seg hehe: Jeg fikk vite av den Indiske ambassaden i Norge etter mye frem og tilbake at jeg skulle få visum kun for de 3 mnd programmet mitt varte. Jeg hadde søkt om 4 mnd likevel og når jeg hentet visumet 6 dager før jeg skulle reise var det stemplet for 4 måneder!!! :D  Så da tenkte jeg at siden jeg trives så godt her nede og ikke har noen umiddelbare forpliktelser hjemme (som f.eks jobb) at jeg ville bli èn måned ekstra! Det er jo tross alt ikke hver dag jeg kommer meg til India! Angrer ikke et sekund på det! :D Reiser hjem til Norge fra Mumbai 21.desember, akkurat i tide til jul! :)

Så til slutt vil jeg veldig gjerne TAKKE alle de som har støttet meg hele veien, fra jeg planla denne reisen for 1 år siden og frem til nå. Takk for all oppmuntring, støtte, veiledning, råd, hjelp med søknaden, ja, alt mulig egentlig! Det betyr utrolig mye. Og takk til lillesøster Sahar som hjelper meg i Norge med store og små spørsmål og ting jeg trenger :-*

Ta vare på dere selv og nyt høsten.

Namaste ji!