fredag 19. november 2010

Diwali, Manali, After Diwali Party, Chandigarh, Childrens Day at MCS og Jobb


Hallo.
Nå har det skjedd en del siden sist :)

Fredag 5.november var det en stor feiring her i India. Da var det nemlig Diwali (eller Dipavali som det også blir kalt). Divali er en lysfest som feires i hinduismen i måneden oktober-november (kartikka).
Jeg har lett litt på nettet for å få mer detaljert info om feiringen;
Divali betyr "en rekke med lys" og denne festen er til ære for gudinnen Lakshmi. Gudinnen velsigner hjemmet og skal bringe lykke i året som kommer. Hjemmet gjøres rent og hinduene pynter med lys før gudinnen skal komme på besøk. Festen feires i fem dager, den tredje dagen er "hoveddagen", og blir også en nyttårsfest da det er i denne perioden hinduenes nye år begynner. Divali regnes som en gunstig anledning for de som vil gifte seg, noe vi har sett mange eksempler på her i området.

På MCS laget de lys til salgs for Diwali.





Vi hjalp til med å male små leirekrukker til å putte stearin i 

Litt bilder fra siste dagen på MSC før Diwali og helga (i mrogen er det fri)



Torsdag 4.november dro jeg, Ida, Julie, Mary (USA), Katharina (Østerrike) og Simone (Sveits) til Manali. Eller planen var å ta nattbussen, men ting går jo som kjent ikke helt etter planen i India.
Etter en deilig middag hos "the Americans", det er 5 amerikanere fra en annen organisasjon som er her i "internship" i 3 måneder dro vi 6 som skulle til Manali ned til busstasjonen. Vi hadde fått beskjed om at bussen skulle komme 23.30, men enten så kom det ikke en buss eller så sto vi på feil plass for der sto vi å blomstra, definitivt ikke på vei til Manali. Etter ca 1,5 time bestemte vi oss for å ta taxi. Vi leide to små taxier (3 i hver) og la avgårde. Dette vil ikke pappa like å lese, men jeg må fortelle det; det var humpete og svingete fjellsider vi kjørte på og taxiene kjørte i 70 km i timen når skiltene viste 20. Trafikken har blitt en vanesak her så når jeg synes det blir litt skummelt lukker jeg øynene og stoler på at sjåføren har kontroll. Helt i begynnelsen når jeg kom hit hadde jeg hjertet i halsen under mer eller mindre alle svinger.
04.30 på morgenen ankom vi Manali og etter en halvtimes leting fant vi gjestehuset vi skulle bo på. Siden vi kom så sent (eller tidlig i forhold til at vi egentlig skulle vært framme rundt 07) og klarte å vekke eieren av stedet fikk vi nøkkelen til et rom med en dobbeltseng. Vi 6 klarte å skvise oss sammen i senga og det var både varmt og intimt :)


Ida sammen med sjåførene


Fremme i Manali tidlig fredag morgen. Brr...


How many foreigners can fit in one bed?


Vakker utsikt fra gjestehuset vårt





Dagene i Manali var kjempe fine. Vi dro på museer, slott, bada i varme kilder, feira Diwali fest, var på hjemmekino og koste oss med god mat.

Morsom poster på det ene museet vi besøkte;
"Only 20 people at a time-building can collapse"
Heldigvis var vi bare 5 stykker oppe når jeg og Mary gikk opp

 
På vei til varme kilder; Vashist (hot springs): 3,5 km


På vei opp til de varme kildene. Folk feira Diwali og det var fyrverkeri OVERALT!


BRÅÅÅK


Menn og kvinner var adskilt



og fotografi var "stricly prohibited"

men...


Ida hadde smuglet med seg undervannskameraet sitt og når det kun var oss der hadde vi photosession
De varme kildene var UTROLIG varme, men deilig :) For meg føltes det ut som det var fast møteplass for jentene og damene som bodde i nærrheten. De kom inn, kledde av seg og dukket nedi (i trusa) og snakket litt om alt mulig (kanskje om mannen, barma og livet ellers) og dro igen. Jeg kan ikke si at det var veldig rent, vi kunne kjenne lange hår borti føttene våre og folk vaska seg nedi vannet, men det gjorde ikke noe :)


Vi feira Diwali når vi kom "hjem" til gjestehuset









Frokost


Besøk i et tempel


Trehus med flotte utskjæringer


Mais blir tørket på taket






Utsikt fra slottet vi besøkte




24/7 kino
Man kom dit, valgte en DVD man ville se på, satte seg inne på et lite rom med pledd og varmeovn og så på film. Det kostet 50 rupee (noe sånt som ca 7 kr).

Vi kom samtidig med en guttegjeng fra Delhi som ville se en film som het "rat-trap" og vi bestemte oss for å se den sammen. Ikke en film helt etter min smak og jeg fikk (selvfølgelig) en deilig blund :)




I Manali kjøpte jeg og Mary hver vår suit og fikk den sydd overnight. Leverte den til skredderen kl 18.30 og hentet den ferdig sydd dagen etter kl 15. Snakk om service! :)


Morsomt skilt som jeg måtte ta bilde av.
Det måtte jo selvøflgelig informeres om at busstoppet var 0,01 km unna...

Rafting siste dagen (søndag 7.november)


Klare for å rafte i ullstilongsene våre








After Diwali Party

Mandag 8.november når jeg kom tilbake fra MCS før lunsj møtte jeg på Camp Manager Manoj Singh i trappa som sa at han gjerne ville snakke med meg, på kontoret. Litt smånervøs gikk jeg inn, trodde det var noe alvorlig. "You know we had Diwali. Can you take responsibility for making a party this week for volunteers and staff?" Jeg to på meg ansvaret for å være party coordinator som han så fint kalte det og med god hjelp av både de frivillige og Idex ansatte ble det en koselig festkveld for oss onsdag 10.november.


Nyter god middag

Nydelig dessert som Julie hadde ansvaret for... Nam nam nam!!!! :D


Rangoli


Litt uklart bilde, men
HAPPY DIWALI

 
Meg og Camp Manager Mr. Manoj Singh
Hva er det som skjer med disse bildene? Bildet har strukket seg... 


Dancing :)

 
We did a lot of dancing ;)

 
Rahul and me

 
Ida hadde ansvaret for games
Her i full gang med clap game

 
Chandigarh

Tidlig fredag morgen (12.november) tok vi (Ida, Julie Safia fra England og jeg) bussen til Chandigarh i delstaten Punjab, ca 8 timer unna. Det var kaldt og vi hadde med oss pledd og la oss godt til rette (så godt som det kan gå an i en skranglete buss som humper avgårde) for å sove litt.



Chandigarh er en fin og vakker by. Det er rent og pent (i forhold til andre byer) og varmere der. Vi dro til Rose Garden, Rock garden og Sukhna Lake, markedet og i tillegg rakk vi å dra til noen museer også.




Jeg fikk portrettet mitt (bortsett fra at det ikke lignet på meg da :p) tegnet i Rose garden

 
Laura (ei fra Colombia som hang seg på med oss siden det var en mann som fulgte etter henne og hun ville bli kvitt han), Safia, meg Ida og Julie. Hun til høyre var ei indisk jente som bare fulgte oss i hagen.




 
Rock Garden

Det er en mann som har bygget et stort museum av alt søppelet han fant. Han bor selv på området, men det er sikkert godt gjemt.

Ida kjøper inngangsbilletter gjennom en liten luke i steinen

 
En indisk storfamilie som var på besøk i rock garden

En annen indisk storfamilie ville ta bilder med oss





Denne statuen (og mange flere av dem) er faktisk laget av bangels (armbånd lignende)





Suckhna lake

 
Julie lager funny face med de innpåslitne guttene i bakgrunnen. Makan!! "Ma'am ma'am what's your good name?" "One snap pleace", "ma'am ma'am..." osv osv.







Childrens Day at MCS, sunday 14th November 2010


Jeg og Ida kom til MCS kl 10, men da fikk vi beskjed om at det ikke skulle starte før kl 13.30. What to do, what to do? Vi ble igjen på internatet på skolen og lekte og danset med barna i ca 1 time. Så bestemte vi oss for å utforske området litt, siden vi egentlig aldri hadde vært utenfor skolens område før.
Som bildet viser; vi var på en øde vei på vei til noe som skulle bli en fantastisk dag...
Vi følte oss så frie og "modige" som gikk på egenhånd og ingen visste hvor vi var. Idex kan av og til bli litt for beskyttende, men der og da var det ingen i  hele verden som visste hvor vi var.
Vi kom til et tempel, ble bedt på chai og satte oss ned med to damer og en mann. De to damene ba oss med hjem til seg, trodde vi, og vi satte av sted. De kunne ikke engelsk og vi kunne veldig lite hindi.

 

Når vi kom til en liten by viste damene oss en buss og sa "Palampur" og fortsatte å gå videre på egenhånd.
Var vi ikke invitert hjem likevel? Jaja, språk er gøy. Jeg og Ida gikk rundt i byen, kjøpte litt frukt og spiste samosa på en uterestaurant.


Det at folk stirrer på oss når vi er ute er ikke noe uvanlig. Spennende med besøk.



Etter 2 timer var vi tilbake på skolen. Det var flere skoler som opptrådte og det var en æresgjest (han var noe head chief for et eller annet... sorry, virka ikke helt som de andre visste hvem han var heller) som delte ut medaljer til barna. Jeg og Ida som kom helt fra "utlandet" måtte også bli presentert for denne gjesten oppe på taket under "tea party". Vi var så høflige og sofistikerte som vi bare kunne.

Rohit opptrer på scenen med dans

"Boogie Boogie"-dans
Vi var så utrolig stolte av barna og klappa og ropte høyest!!! Flinke barn!!

 
Dattera til Mrs. Damini opptrådte også


En tydelig stolt mor (i rosa)


Barna får medaljer

 
Ida og Anjali (Ida har undervist Anjali i 3 mnd nå)

English Class

Og noen bilder fra english class






Det var blitt kjørt sand til den ene skråningen siden de skal bygge et området, og barna synes det passet å ake på poser nedover der. Jeg hang meg med på moroa! :)

Mehar og Sapna


Siste skoledag
Vi leser enkle engelske tekster og jobber med oppgaver


Kajal og Sapna

Ja, da var mine aller siste dager i Himachal Pradesh over, for denne gang. Kommer et siste innlegg snart.
Inntil da, takk for at du leste og Namaste ji! :)