onsdag 24. november 2010

Delhi aur rail yatra to Goa

Namaste ji!
Nå som jeg skriver dette på dataen sitter jeg på toget uten internett, men det blir lagt ut på bloggen når jeg har nett tilgjengelig.

Dere som kjenner meg har virkelig fått høre dette før jeg dro; helt fra første gangen jeg hørte at man kunne ta tog fra Delhi til Goa, en 30 timers lang togtur, har jeg sagt at det vil jeg gjøre. Det er flere som har prøvd å “advare” meg mot dette og heller anbefalt en flyreise. Men nei, jeg har vært fast bestemt at dette skulle jeg gjøre. Og la meg bare fortelle hvor glad jeg er for dette. (Nå tenker dere sikker; jada, jada, du skal vel prøve å få oss til å tro hvor fantastisk du har det nå også…) hehe, Ja, jeg har faktisk det!! Sitter på toget, skrangler avgårde tettpakket med mange indere rundt meg og kunne ikke hatt det noe bedre. Er ingen andre steder jeg heller ville vært akkurat nå. Vi har nå reist siden kl 07.30 i går morgen fra Delhi og nå er kl 09 dagen etter, dvs vi har reist i 26 timer og har 4 timer igjen. Og jeg er ikke lei. Har passet på å underholde meg selv til de grader at jeg har nok å gjøre. Strikker, leser, skriver blogginnlegg og i dagboka, sover litt, osv.


Ida skriver blogginnlegg om togturen

Knitting is the best thing to do :)

Julie nyter chai på toppen av køya.
Legg merke til senga som er så høyt oppunder taket at hun såvidt kan sitte oppreist.


Litt om hva som skjedde fra vi reiste fra campen til vi var i Delhi: Vi (9 frivillige) kjørte fra Campen i Bundla lørdag kveld kl 19.30, etter å ha tatt det siste gruppebildet sammen med frivillige og ansatte.


Group picture - november 2010


Vi kjørte til Chekki Bank togstasjon, ca 4 timer unna. Det var oss, sjåføren vår Sunil, Ravi som reiste med oss på toget til Delhi og Rahul som skulle bli igjen og vente på den nye gruppa som skulle komme dagen etter kl 06. Kl 01.00, etter litt over 1 times forsinkelse tøffet vi av gårde til Delhi. Kl 11.30 dagen etter var vi fremme etter en god natts søvn. Når vi gikk av toget i Delhi var det KAOS!!! Det var helt vanvittig!! Det var folk OVERALT! Alle dyttet og presset i alle retninger. Vi satte oss i taxier og kom oss til hotellet vi skulle tilbringe natten på. Ida hadde kommet i kontakt med en taxisjåfør da hun var i Delhi første gangen, før introuka i september, og etter litt skriving på facebook avtalte vi å møte opp på kontoret hans like i næheten av hotellet, drøye 20 min etter at vi var fremme på hotellet. Han tok oss med på seightseeing i Delhi. Plutselig spurte han; “so, have you been to any clubs in India?”
“Ehh.. no, there are not many clubs in Palampur”
svarte vi. “Well, ok, tonight you will be going to a club in India”. H
an og broren tok oss med på et utested i Delhi. Det var et hotell med en bar i. Stedet var veldig fancy og det var lett å se at de som vanket der var rike. I typiske vestlige klær, kjoler og dress. Det var steindyrt der, jeg betalte 200 rupee for en cola!! Til vanlig kan vi kjøpe et helt måltid for den samme prisen. Men igjen; i norske penger er det ikke mye, men med den prislista vi har vært vant til var det dyrt. Vanligvis betaler vi maks 30 for en brus.
Etter noen timer ute kom vi hjem litt over midnatt og la oss til å sove. Dagen etter kl 06 var vi klare til å dra til togstasjonen og sette oss på toget videre til Goa. Vi er 5 frivillige som drar ned til Goa; Meg, Julie, Ida, Isabell (Tyskland og Birgit (Tyskland). De 4 andre som var med fra Himachal er ferdige med sine program og skal reise på egenhånd, både i India og resten av verden.

Det var godt å stå i døra med armene godt festet i sidene og lene seg ut og nyte den herlige vinden på ansiktet og kroppen. Ja, litt skummelt, vet det, men det måtte prøves :)




Når man sitter så lenge på toget kan man ikke unngå doene. Det finnes både vestlig og indiske doer og jeg må ærlig si at de indiske doene fungerer mye bedre for meg. Man slipper å komme borti så mye, bortsett fra noe å holde seg i mens man setter seg på huk over et hull som går rett ut i togskinnene. Med andre ord; det som kommer ut går rett ut i naturen. Man sjangler, men holder seg fast sånn at man har balansen og unngår å falle.





Indian style toilet


Vi har noen hyggelige naboer, et indisk ektepar som har reist i snart 70 timer med tog. De kom fra Vest Bengal og hadde, før toget til Goa, allerede reist 39 timer med tog!!!
Vi har med en Idex ansatt som er med nedover. Han jobber som kjøkkenansatt på campen i Goa.
Folk er hyggelige og snakker med oss og er nysjerrige på hva vi gjør her. I går under “utflukten” vår i toget kom vi kontakt med flere unge gutter som studerte i Goa.
Jeg merker nå når jeg kommer nærmere Goa at det blir varmere på toget og lufta er mer fuktig. Vi har fått høre at det er VARMT i Goa så det blir spennende å se. I Himachal Pradesh var det de siste ukene kaldt på ettermiddagene og kveldene, så det blir nok en stor forandring. Jeg har ikke tatt med noen varme klær. Sendte hjem 2 stor pakker med klær og ting på lørdag før vi dro.
Jeg er spent på Goa. Har hørt mye, ikke alt like positivt, om campen og prosjektene. En ting er jeg veldig glad for hvert fall; at jeg valgte å bo i Himachal Pradesh i 3 måneder. Det var så mye å se og oppleve, og i tillegg var det godt å kunne virkelig bosette seg et sted og konsentrere seg om livet der og det man ville jobbe med.

 
Bilde av toget i aksjon fra døra


Søvn er viktig!
Isabell og Birgit (begge fra Tyskland)


Ja, da har jeg vært i Goa i 2 dager. Mer info om livet her nede kommer etter hvert. Takk for at du tok deg tid til å lese.
Phir milage! :)