lørdag 10. desember 2011

Roadtrip og WWOOFing

Heisannhopp!
Sist jeg blogget var jeg godt i gang med pakking av både glede og tanker for biltur og WWOOFing. Jeg prøvde å ikke ha for mange forventninger til hva som ventet meg, men glede meg over sommerferie og tre uker hvor jeg fikk oppleve mer av New Zealands vakre landskap og møte nye mennesker. Bilturen ble veldig innholdsrik og bra, og WWOOFingen var gøy og lærerik! Vi var sju reiseklare studenter som hadde med oss telt og soveposer og skulle campe oss nedover til Sørøya. Turen var bittelitt planlagt på forhånd, resten ble taklet med "vi tar det som det kommer". Noen netter overnattet vi på campingsteder, en natt overnattet vi ute i det fri på fjellet og resten sov vi på backpacker steder.

"One big happy family"

Reiseruta
Auckland - Taupo -  Norsewood - Wellington - Kaikoura - Arthurs Pass - Lake Tekapo - Queenstown - Christchurch - Auckland

Fredag ettermiddag (11.11.2011 <-- sjekk datoen!), ganske langt etter tidsskjema, la vi ut på tur! Etter mye fram og tilbake ble det til at romvenninna mi Laura, Camilla og jeg skulle kjøre Øyvinds bil og møte Caroline, Øyvind, Tore og Andrè i Taupo. De skulle hoppe i fallskjerm først! Det var første gang jeg kjørte ut på motorveien her i NZ, og må si det gikk veldig bra! Til tross for at klokka var veldig mange, 100km sone utpå landeveien (som jeg aldri turte å kjøre opp i!) og skummel trailersjåfører som peker på deg når han slepper deg forbi... det var seriøst dritskummelt! Og vi fant aldri ut av hvorfor han gjorde det.

Første stopp

Dagen etter kjørte vi mot turens første planlagte stoppested; tettstedet Norsewood. Stedet ble grunnlagt i 1872 da Skandinavere bosatte seg der, etter at New Zealand ville at folk fra disse landene skulle utvandre til NZ. Fra passasjerlistene kan man se at mange av nordmennene kom fra Vestfold og Østfold. De nye innbyggerne tok med sitt språk og kultur til det nye landet. Det var bygget en Stavkirke og flere av gatene hadde Skandinaviske navn. Det ble snakket norsk frem til 1920-årene, men etter hvert ble morsmålet borte siden de nye innvandrerne ville bli "naturaliserte bristiske borgere". Byen tar fremdeles vare på sitt norske opphav og feirer 17.mai hvert år. Jeg hadde håpet å finne noe norsk mat der, f.eks brunost siden det var en ostefabrikk i nærheten, men det var det ikke noe av.


Mellom nord- og sørøya går det ferje som vi tok fra hovedstaden Wellington til Picton, en tur på ca tre timer. Første kvelden på sørøya campet vi i byen Kaikoura, en kjempe fin kystby og jeg, Camilla og Caroline bestemte oss for å gå en tur. Vi klarte å gå oss litt bort og enden på visa var at et Australsk ektepar som var i NZ på ferie kjørte oss tilbake til parkeringsplassen der bilen vår sto. Jada....!


Kaikoura
Photo: Caroline
Den andre kvelden vår på Sørøya bestemte vi oss for å campe ute i det fri, i nærheten av et sted som heter Arthurs Pass. Dagen etter ville vi, spreke som vi er, gå opp på passet. Det ble noen lange dager med bilkjøring, og selv så mye jeg liker å kjøre bil, så var det godt å få beveget litt på seg og. Heldig som jeg er, hadde jeg fått sjokoladepakke i posten hjemmefra noen dager før bilturen. Det forklarer både melkerull og kvikk lunsj på tur :-)

Vi telta ute i villmarken



Lunsj i parken

Dagen etter var vi på Mountainbiking i Lake Tekapo. Vi bodde på et backpackersted og leide sykler og testet kjøreforholdene ute på fjellet/åpne sletter. Jeg elsker den frihetsfølelsen det er å sette seg på en sykkel med vinden i håret osv, og med værgudene på vår side var det en herlig dag!


N Y D E L I G natur på Sørøya

Mountainbiking ute i det fri

Den ettermiddagen kjørte vi ned til et sted som heter Wanaka, og campet for natten.


Dagen etter bestemte jentene seg for å gå en tur, mens gutta ville utforske puzzling world. Det er et kjent sted hvor man kan leke seg gjennom forskjellige puzzle ting.


Pure beautiful

Selv om det var kjempe fint og flott der vi var, bar det videre til Queenstown. Må vel si det var byen jeg hadde gledet meg mest til. Vi hadde hørt mye fint om fjellbyen og hadde bestemt oss for å være der i tre dager. Og byen sviktet ikke! Byen var mindre enn jeg hadde forestilt meg, men det var dobbelt (minst!) så koselig der. Det var mange fortauskafeèr og spisesteder rett ved havna; et perfekt sted å tilbringe late ettermiddager på. Flere timer ble brukt her på kortskriving og nyting av livet! :-)
Hvis du drar til Queenstown en gang må du dra innom Fergburger og spise burger der! Stedet er verdenskjent og det ikke uten grunn. Burgeren var kanskje tre ganger så stor som en middels stor Mc'ern burger og smakte veldig veldig godt!

Det første vi gjorde når vi kom hit var å booke Nevis Bungyjumping til morgenen etter. Så var det bare å angre litt på hva en egentlig hadde gjort. Og begynne å glede seg til man faktisk hadde gjennomført det og kunne skryte av det til hele verden!!! Nevis bungyjumping er New Zealands' høyeste "hoppe-i-strikk"-sted med 134 meter. Et av de høyeste stedene å bungyjumpe i verden er i Sør-Afrika med 216 meter og i Kina med 233 meter. Jeg fikk ikke lyst til å hoppe på disse stedene altså, ikke i det hele tatt... og hvis jeg ble fristet til det så deler jeg det hvert fall ikke enda haha! ;) Vi ble hentet dagen etter på kontoret i byen og kjørt ca 35 minutter til der vi skulle hoppe fra. Etter ca 15 minutter kom vi til en bru og sjåføren forklarte at der kunne man hoppe i strikk, men der var det "bare" 40 meter ned... (som virket veeeldig langt ned!) og vi skulle opp i 134... Do I need to say more? Når vi kom dit fikk vi på oss utstyr og kjørt med noe som lignet på en gondol bort til der vi skulle hoppe. Først var det gutta som hoppet så var det jentene, og jeg var sist. Du blir festet med strikk rundt anklene og hopper fra en liten plattform rett ned mellom to fjell med 8,5 sekunders fritt fall. Helt sykt!!!!!! Drit skummelt!!! Jeg måtte sette meg ned to ganger for jeg var så redd, før jeg til slutt bare måtte gjøre det før jeg fikk tenkt meg så mye mer om. Han instruktøren som skulle sende meg utfor måtte til slutt ta en liten alvorsprat med meg og sa at jeg hadde ett minutt på meg til å bestemme meg. Hvis jeg ikke ønsket å gjøre det var det helt greit og det var mange før meg som hadde trukket seg. Men jeg ville jo!!! Og Tore, Camilla og Caroline sto alle på hjørnet og sa jeg måtte gjøre det og hvor kult det var når jeg først hadde hoppet! Da var det bare en ting igjen å gjøre; HOPPE!!! De første tre sekundene tenkte jeg "hva er det jeg driver med???", men så forsvant redselen og det var GØY!!! Som instruktøren sa; "You'll never be ready to jump". Man må bare hoppe i det! Retten og sletten! :D Dette kunne jeg selvfølgelig ikke fortelle mamma og pappa om før etter at jeg hadde gjort det, de har en grunn til å være veldig rasjonelle og smarte! ;)




We did it!!! :D

Etter å ha utfordret oss max fant vi ut at vi måtte gå opp noen av de flotte stiene og nyte vakker natur

MAGIC
Etter tre fine dager i Queenstown var det tid for å komme seg videre og oppleve WWOOFing livet. Tore og Andrè skulle tilbake til Norge ikke lenge etter så vi satte på med dem tilbake til Christchurch. En overnatting i utkanten av byen og vips så var WWOOFing tilværelsen i gang. Christchurch er forresten den byen der det var jordskjelv i for ca ett år siden (februar). Du kunne se at det var store skader på bygningene og byen er fremdeles i oppbyggingsfasen.
Siden jeg ikke var helt sikker på hva jeg skulle forvente meg i forkant av oppholdet hadde jeg ikke så mange forventninger heller. Jeg tenkte at uansett hva som kommer, så blir dèt også en opplevelse og erfaring rikere. Og det ble det! :-) Familien vi kom til besto av mor, far og tre sønner. De var opprinnelig fra Holland, men hadde bodd 9 år i New Zealand. I tillegg bodde det en Amerikansk familie hos dem samtidig som vi var der (de var også WWOOFere), mor, far og to små barn. WWOOFing livet besto mye av forskjellig dagligdagse gjøremål som å vaske og tørke, lage mat, osv. Det gikk mye i meieriprodukter da familien hadde egen melk fra kua som de laget yoghurt og ost av :)Vi hjalp til med det famillien trengte hjelp til, rett og slett. De siste dagene var vi mye ute i hagen og sådde gulrøtter og luka osv. Det likte jeg. Jeg lærte mye om forskjellige måter å leve på, om organisk jordbruk og om små ting man kan gjøre for å spare både seg selv og miljøet for alt det skadelige som finnes av kjemikalier. På kveldene så vi av og til filmer med barna eller hadde gode diskusjoner med familien. Det var kjempe koselig å være to og dele opplevelsen. Det ble mye fnising og latter!! :D


WWOOFing Family


Melket ku gjorde jeg også! :-) Hvem skulle tru det, etter å ha sett mine nærkontakt-med-ku-opplevelser i India...?
Julie mente det ser ut som jeg melker som om jeg ikke hadde gjort noe annet enn å være budeie hele livet... takk du, men tror kua er uenig.

Knis knis :)


Julebakst på WSA!


Fredag kveld bestemte vi fire av oss som er igjen her på studentleilighetene (for sommeren) å bake pepperkaker. Pepperkakedeigen var litt à la Toroposene hjemme hvor man tilsetter egg og smør. Ikke helt samme pepperkakesmak som i Norge, men det kan man ikke forvente heller når man er på andre siden av jorda! Godt var det hvert fall ;-)
Ellers har det vært noen late, men velfortjente dager her i Auckland. Det har gått mye i felleslunsjer og middager, scrabble og Prison Break maraton. Jeg elsker prison break! Det er ikke overdrivelse i det hele tatt!! Man kan si mye om fengselsfanger i et høysikkerhetsfengsel in general, men av en eller annen grunn, når Hollywood lager show, da plukker de ut noen av de kjekkeste i landet (og på kloden) til å være med på lasset... Kan ikke slå feil! Og så har jeg vært på Familiebesøk til Papakura. De har fått en liten prins og jeg måtte jo selvfølgelig hilse på han. Han var nydelig, som babyer flest <3
Fredag formiddag var jeg og Elena (norsk psykologistudent i Auckland) på stranda. Det var kjempe deilig å ligge i sola å bli brun. Men! Ozonlaget på denne kanten av verden er ikke mye å skryte av, og sola er derfor veldig sterk. Jeg er vanligvis veldig flink med solkremen, men denne gangen glapp det litt og resultatet er at jeg er rosa som en tomat. Om det er vondt? Ja, det skal jeg love deg!! Men men... noen vil vel si at det å være solbrent i desember er et luksusproblem. Men det er ikke mindre vondt av den grunn. Nok om det!

I går (lørdag) var det "Christmas in the park" - en julekonsert med noen av New Zealands største artister. I år går pengene til Surf Life Saving, som har som mål å sørge for sikkerheten til de som surfer. Vi kom såpass seint at vi kun fikk med oss fyrverkeriet på slutten, det minnet meg om nyttårsaften (som er snart), men det var absolutt verdt å komme kun til det og. Parken var helt stappfull med folk og jeg kan bare tenke meg det var skikkelig liv tidligere på kvelden.

I dag (søndag) gikk jeg og Camilla en tur til et sted som heter One Tree Hill her i Auckland. Det var ca 15 min med buss og så gikk vi opp til opp til toppen. Det er en 182 meter høy vulkansk topp, og det var et lavautbrudd for 20 000 til 30 000 år siden som dannet området.

File:One Tree Hill, Auckland.jpg
Google bilde
Nyter kakao og utsikten med vinden i håret :)

I heisen i sta fant Camilla ut at hun skulle regne ut hvor mye tid hun brukte i heisen i løpet av et år på WSA. Hun bor i 11. etg (det gjør jeg også for sommeren), og med noen tastetrykk (15 sekuner pr heistur, ca 6 ganger hver dag) fant hun at hun bruker ca 4,5 timer i løpet av et semester. Det blir 9 timer i løpet av et år. Sånn omtrent! Jeg bodde i 14. etg forrige semester, så da har jeg brukt noen minutter mer enn det. Det er noe å tenke på! Og siden vi har tid til å regne på sånne ting; vi har ikke lite å gjøre altså, for dere som lurer på det ;)

En ting til før jeg avslutter! Den nyeste boka til Ellen Degeneres "Seriously... I'm kidding" er utrolig bra. Jeg leste den på 24 timer! Så hvis du er lei av julerush og mas og kjas, sett deg ned og les den! Den er morsom og får deg til å se livet i et annet perspektiv! Forresten, jeg har ikke fått julestemning enda. Hvordan er det mulig å få det når været er så fint at man kan ligge på stranda? Butikkene har gjort i stand til jul siden oktober, men det har virkelig ikke hjulpet noe på julestemning. Det er julepynt overalt, men for meg er det kun desember, ikke jul. Ja ja!

Kom på en ting!! For en stund tilbake, oppi all eksamenslesinga, var jeg og Camilla en tur på Starbucks for å koble litt av (der har vi blitt godt kjent...). Når man bestiller kaffe der skriver de navnet ditt på koppen. Ofte får jeg "Can you spell that for me?" når jeg sier navnet mitt, og til og med da blir det litt krøll med bokstavene. Men ingen stor sak, kjært barn har mange navn sier bare je! Men denne gangen var det Camilla, som har et såpass vanlig navn, som var i mine sko.

Sirwa hadde de ikke noe problemer med å skrive, Camilla derimot...


Om to dager kommer Familien min fra Norge!!! Jeg gleder så masse til å klemme på dem igjen og ha de rundt meg!!! :D En bedre julegave enn det kan man ikke få! Derfor har vi bestemt oss at det blir vår julegave til hverandre; å være sammen på andre siden av kloden! Det er helt perfekt! Når jeg kom tilbake fra turen hadde det kommet julekalenderpakke i posten hjemmefra. Første desember var det kaviar og tredje var det makrell i tomat!!! Hurra! :D Og så melkesjokolade de andre dagene da, selvfølgelig :D

Nå må jeg avslutte for vi skal lage lavkarbo lapper med bringebærsaus! Nam! :-)

Ha en kjempe fin førjulstid. Jeg setter veldig pris på kommentarene jeg har fått på bloggen hittil. Da er det ekstra gøy å sette seg ned og blogge. Legg gjerne igjen et spor sånn at jeg vet at du har vært her :-)

Ha det godt!

Førjulsklem fra Sirwa :-)
Kia Ora

onsdag 9. november 2011

Everydaylife and Summerbreak!!!

Kia Ora!

SOMMERFERIE!!! Ja, nå er jeg ferdig med 3 eksamener på to dager, og med det, ferdig for semesteret. Så nå har jeg sommerferie til 27. februar 2012! Det er over 4 måneder det!! Blir sikkert eneste gangen i livet hvor jeg kan nyte en så lang sommerferie, med feiring av både jul og nyttår på New Zealand!
Nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen, og det er et sikkert tegn på at døgnet skulle bestått av flere timer. De siste to ukene har jeg vært veldig opptatt med eksamenslesing. Siden jeg har fått bra tilbakemeldinger på oppgavene jeg har levert inn i løpet av semesteret, slakket jeg det hele en god del før veldig nærme eksamen. Så ble det litt stress og masse lesing på slutten. Noen ting lærer man bare aldri! Vi får ikke tilbake resultatene før om ca tre uker, jeg tror det gikk bra!

To super bra nyheter på kort tid: Mamma, pappa, Sahar og Golavej kommer på besøk til jul!!!!!!!! :D 13. desember er plottet inn i kalenderen - da skal jeg og Familien her i Auckland stå på flyplassen og ønske dem velkommen til mitt nye hjemland :-)  I begynnelsen av januar reiser de hjem :'(  men så skal jeg til Australia i litt over 3 uker og når jeg kommer hjem så kommer ELIN på besøk i nesten to uker!!! :-D En bedre sommerferie kan man ikke ha spør du meg! <3 Og nå har jeg nettopp kjøpt fallskjermbilletter til oss!!!


Nå går det ganske så sikkert mot sommer her på New Zealand. Selv om været er nokså ustabilt, er det varmere og sola står lenger oppe på himmelen så dagene varer litt lenger. Men skal du ut en tur i butikken og du har på deg sommerklær gjør du lurt i å ta på deg en jakke, og ta gjerne med paraply for sikkerhets skyld for du vet aldri når det høljer ned! Dagene har gått med til skole, Nike run (joggeklubb), kickboxing, sosialt samvær, litt shopping (vindusshopping har det blitt mest av, vel og merke... men bankkontoen sier det stikk motsatte...), surfetur, Spabesøk (ok! Det var èn gang, men lell.... i morgen blir det tur nr 2!! Jeg og Linda skal få morgenmassasje!!) familiebesøk til Papakura, Rugbykamp. Har masser av bilder, men vil ikke kjede dere for mye (og så er det seint og jeg er litt sliten) legger jeg ut en del av de opplevelsene jeg vil dele med dere. Linda har lært meg hvordan jeg skal "scrapbooke" på Paint og legge ut flere bilder på en gang så i dette innlegget har jeg lekt meg litt med farger og sånt! :-)

Skytower er Auckland's svar på Eiffeltårnet i Paris og Space Needle i Seattle
Et besøk her er et must på alle turisters to-do liste.
1.oktober 2011 - min første surfetur ever!!!
Kom meg opp på knærne, og nesten opp på beina, og det var vel det! Men moro var det og jeg skal nok rekke å surfe mer resten av sommeren.
Da jeg og Linda var på Tough guy and girl challenge i august fikk vi en 50 dollars rabatt kupong på en behandling hos Tamara Spa. Dette ga oss en perfekt anledning til å ta oss en velfortjent ansiktsbehandling. Med war and peace essay levert inn og ute av verden, var det bare å sette seg på bussen til Ponsonby og luksusettermiddag. Selve salongen var et vanlig hus med dempet belysning, levende lys og forskjellige beroligende dufter (selvfølgelig!). Vi fikk en ansiktsbehandling av de sjeldne skal jeg fortelle deg; det var det ene renseproduktet, peelingen, masken og kremen etter den andre! Og så måtte vi selvfølgelig kjøpe noen produkter som skulle gjøre oss unge og vakre (ehm; yngre og vakrere mener jeg! ;)). Her var det bare å lukke øya og dra visakortet!

SE! som vi gløder! :-)

8. oktober 2011 - Brød- og kelanebaking i hagen hos Familien! Jeg og Linda måtte også prøve... skal vi bli godt gift må vi tross alt kunne lage brød på ekte kurdisk vis!
Dagens fangst!
Jeg ble invitert i forlovelsesfest til noen som familien kjente og det hele ble feiret med live music i en garasje! (Litt dårlig bilde). Brudgom-to-be var i Sverige og fikk med seg begivenheten over tlf (han var vel vitende om det hele, vel og merke!) ;-)

Sønnen og svigerdattera til Familien; Ronak og Herish
Ronak har termin på fredag (11.11.2011) og føder snart Familiens 3. barnebarn... spennende :-)

Rugby World Cup

Som jeg har skrevet på bloggen før var det Rugby World Cup her i New Zealand i september og oktober, og gjett hvem som stakk av med hele sullamitten? Ja, riktig! New Zealand's All Blacks!!! Og jeg var tilfeldigvis i landet og fikk oppleve det hele på nært hold. Gatene har vært mer folksomme enn ellers og man merker forskjell nå, når det har roet seg ned noen hakk. Her kommer noen bilder.


Min første rugbykamp noensinne!!! All Blacks vs Argentina. Hjemmelaget vant 33 - 10. Det var en utrolig stemning på stadion!!! Go All Blacks!
Julie og Ida; På All Blacks t-shorta mi sto det "impossible is nothing" - høres det kjent ut?

Søndag 23. oktober var det FINALE; All Blacks vs France! Vi var en gjeng som dro opp til Skytower og så kampen på en bar der. All Blacks vant 8-7, sist de vant på hjemmebane var i 1987 (legg merke til tallene 8-7/87). Med pokalen i boks gikk vi ut i gatene og feiret! Det var julaften, nyttårsaften og 17.mai - alt på en gang, gang så det med alle 17.mai siden 1814! Alle var i ekstase og ropte og hoia og what not! Det var CRAZY!!! og moro! :D





Mandag 24. oktober var det helligdag her så jeg og Nishtiman bestemte oss for å ta en miniroadtrip til Waihi Beach og besøke en familie som Anne Britt og Brynjulf på Lillehammer kjenner. Dagen kan beskrives med ett ord; Perfekt!! :D (Labour Day, jeg trodde 1.mai var den offisielle markeringen av Arbeidernes internasjonale mønstringsdag, men de har visst en egen nasjonal feiring her i New Zealand - for de spesielt interesserte; var en fyr som het Samuel Parnell som kjempet for 8 timers arbeidsdag, og i 1840 ble den første offisielle Labour Day feiret her til lands). Anne Britt og Brynjulf er gode venner av oss og i 97 hadde de en utvekslingsstudent fra New Zealand, Dylan. Når de fikk høre at jeg skulle hit fikk jeg kontaktinfo til familien til Dylan McGechie, og etter en tlfsamtale med dem, ble jeg ønsket velkommen på besøk. De er utrolige snille og gjestfrie og hadde gjort i stand lunsj til vi kom. Etterpå gikk vi en tur ned på stranda og tok mange fine bilder. Nabolaget deres er et utrolig fint og godt sted å bo i.


Photoshoot! Vi rasta på en fin plass og knipset i vei!!



Meg, hunden Bella, Dylan, Lloyd, Vicky og Lee i barnevogn


Noe utrolig løye (morsomt) skjedde på vei hjem! Jeg hadde selvfølgelig klart å glemme igjen kameralokket, la den på panseret på bilen, på det første stoppestedet vårt. På tilbaketuren stoppet vi innom for å se om den muligens kunne være der, men ganske så sikre på at den egentlig var borte. Og gjett hva som ligger på bakken og venter på oss når vi kjører inn på parkeringsplassen? Nemlig! Kameralokket! Litt riper i den, men ellers bra! :-)


Tok dette bildet for lenge siden, men jeg måtte bare dele det! Jeg har ikke sett noen døve på skolen, men her er beviset på at det er tegnspråktolker i lesesalen;
Interpreters chair. DO NOT REMOVE!
Samme problemstillinger som i Norge med andre ord!
Jeg har forresten kommet i kontakt med ei veldig søt tegnspråktolk her. Jeg tok kontakt med tolkeforbundet her og sa jeg var interessert i å komme i kontakt med tegnspråkverdenen her i Auckland og kom via dem i kontakt med Felicity. Vi spiste lunsj en dag og snakket om hvordan det er å være tolk her kontra det å være tolk i Norge. I slutten av september var Anette på besøk hos ei venninne i Auckland (vi jobbet sammen på CSS) og vi tre møttes og spiste middag og på kvelden ble jeg med dem på Deaf Club her (noe à la SAFT) - det var veldig moro og jeg lærte en del NZ tegn. Det var godt å få opp henda igjen! Jeg og Anette måtte opp på scenen og introdusere oss og greier for vi var jo nye.
Litt om tegnspråksituasjonen i New Zealand: Det er 9000 døve New Zealandere, og ca 24 000 som bruker tegnspråk til daglig (familie, venner, lærere, tolker, etc). New Zealand Sign Language er anerkjent som offisielt språk og er, i følge en undersøkelse gjort i 2006, det 12. mest brukte språket i landet av i alt 190 språk som er i bruk i New Zealand.
Tegnspråk og tolkestudiet har nylig blitt en 3årig bachelorgrad, en oppgradering fra et to-årig studie. I følge Felicity er det ca 160 tolker her i New Zealand.  


29. oktober - HALLOWEENPARTY

Skywalk 5. november 2011
Jeg og Linda tok Skywalk sist lørdag! Man er festet med tau og går rundt Skytower, 192 meter over bakken. Det var et par fra USA som gikk rundt samtidig med oss, og i tillegg var det med ei guide som passet på at alt gikk bra. Jeg var veldig redd for å falle ned - veldig usannsynlig at det skulle skje, men ja, redsel har ikke så mye med rasjonalitet å gjøre nødvendigvis - men etter hvert gikk det greit. Jeg er glad vi fikk gjort det :-)


Life in New Zealand


Ja, da er jeg i full gang med å pakke ut av leiligheten (Akkurat nå ser rommet ut som en stappa container!)! Skal flytte ut for en liten stund mens jeg reiser til Sørøya nå på fredag og blir borte i litt over tre uker. Vi er en gjeng på sju; Andrè, Tore, Øyvind, Camilla, Caroline, Laura og jeg som tar en roadtrip. Jeg og Laura (Tyskland, romvenninna mi her) skal jobbe med noe som heter WWOOFing i to uker, (World Wide Opportunities for Organic Farming) ikke langt unna Christchurch. Det er et konsept hvor man jobber frivillig på en gård og får kost og losji, samtidig som man lærer om økologisk landbruk og sånt. Første gangen jeg hørte om det var gjennom Julie som skulle jobbe med det i Norge. Og siden det er et konsept som finnes over store deler av verden tenkte jeg; hm... hvorfor ikke? Jeg kan ikke se for meg at jeg blir ei bondekone, men det er gøy å ha prøvd det. Familien vi skal jobbe hos er opprinnelig Hollandske, men har bodd i New Zealand i 9 år. De har kyr, geiter, kyllinger, grønnsakshage og frukt- og nøttetrær. I tillegg jobber de på huset, som visstnok er laget av halm? Straw bale house... interesting! :-) Ellers trenger de hjelp med å hogge ved og slikt. Kjenner at jeg skulle hjulpet pappa mer i hagen og hogga ved sånn at jeg har mer erfaring med detta, men men.

Ellers må jeg si at jeg er fornøyd med valg av studiet. Dagsaktuelle fag, og det er jo veldig nyttig! Politikken må jeg si overrasket meg. Husker første gangen jeg åpnet den 600 siders store politikkboka... "Hvordan skal jeg komme meg igjennom detta?!?" tenkte jeg. På første side var det et langt sitat med sluttsetningen "... That's why politics matters". Det ble ikke akkurat noe bedre av at vi skulle skrive 1500 ord essay om New Zealanderes interesse for politikk. Plutselig måtte jeg sette meg inn i hva folk tenkte om politikk her til lands, når jeg ikke engang visste hva jeg sjøl tenkte om det! Så det å skulle skrive essay på 1500 ord om politikk kunne sammenlignes med det å skulle bestige toppen av Himalaya eller hoppe ned fra en klippe og flakse med armene og håpe at jeg landet trygt fram! Så overraskelsen, og GLEDEN var stor når jeg fikk A- på den!! (Skryte skryte). Og så gikk det plutselig mye bedre. Her om dagen slo det meg at jeg diskuterte politikk med noen studenter. Moralen er; kom til New Zealand og studer politikk ;)

Også har jeg blitt lokallagsleder i ANSA Auckland. Så nå har jeg ansvar for Quiz'en neste semester, i tillegg til planleggingen av 17.mai 2012, i tillegg til å være kontaktperson og arrangere småturer og div hvis det er ønskelig. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å fylle Daniel Trinborg sine sko :-)

Nå er det på tide å avlutte for denne gang!
Ha en fin november!
Takk for at du leste!

Kia Ora! :-)






fredag 23. september 2011

Birthdayparty New Zealand Style

Kia Ora!

Nå vet ikke jeg helt hvordan et bursdagsseslskap i ekte New Zealand style er, men! jeg vet hvordan det er å feire 25 årsdag med cocktailparty! :-D Med 34 timer ble dette den lengste og en av mest minneverdige feiringene hittil!
Dagen var utrolig bra - akkurat som jeg ønsket meg -, helt fra jeg ble vekket av bursdagstelefon hjemmefra, til synet av Laura som pynta opp leiligheten til ære for meg, til feiring ut i de små nattetimer!

G R A T U L E R E R

T I L L Y K K 

Bursdagsgave fra mine kjære roommates <3
Panne (vi trengte ny panne), bolle (vi trengte også ny bolle) og masse godis (wonder why...)

Helena baker bursdagskaken :)
Dette minnet meg om når Sahar lager de vidunderligste søtsaker på kjøkkenet på Jørstadmoen, både til fest og til hverdags. Savne!

Gjestene har så smått ankommet

Ready for party!
Bursdagskake fra gjengen som kom

Laura og Jabin lager cocktails til gjestene

Med hjelp fra Asbjørn som har jobbet som bartender før

Happy birthday to you.............
Look at Spencer! Haha!

Kaka var NYDELIG og smakte HIMMELSK! 


Bursdagsgave fra Pernille, Mats og Stian... Do I need to say more? Hehe :-)
Linda hadde laget en utrolig fin poster om opplevelsene våre sammen i New Zealand, TUSEN TAKK :-)
Ellers kan jeg nevne at jeg fikk kjempe fine topper fra Sahar som var bestilt fra asos.com (me love!), bursdagskort, brev og gaver fra Norge, meldinger, telefoner, mail. Nok en gang; Tusen takk :)
Ja, også takk for gaven fra Øyvind, Tore og Andrè, det var veldig omtenksomt! ;-) (Uten å gå noe nærmere inn på det...)
Family :)
Nishtiman, meg og Fuad
Helena, meg og Rhea
Vi hadde det gøy!
Rhea, Anders, Nishtiman, Linda, Stephanie (Danmark), meg, Mats
Vanessa (USA)
Pernille, meg og Sandra


Stian og Sørwy klare for by'n!

Ja, nå er jeg altså 25 år. Halvveis til 50 og 1/4 til 100. Jeg burde kanskje blitt litt engstelig nå, og angsten og panikken burde ha slått til? Jeg er ikke det. Jeg er derimot glad for å leve i nuet, nyte livets små og store opplevelser. Hittil må jeg si livet har vært bra, mange fine ting å se tilbake på, nye eventyr og ikke minst utrolig mange BRA mennesker jeg har blitt kjent med som har vært med på å forme meg. Jada, dette ble litt for svevende og glorisk kanskje, men jeg måtte bare si det :-)
Caroline lurte på om jeg følte meg større, sterkere og klokere. Større...ja har nok lagt litt på meg... sterkere... ja helt sikkert blitt sterkere etter joggeturene rundt Domain park. Bursdagen startet forresten med en bursdagsjoggetur rundt Domain med Helena. Det er rart hvordan ting automatisk føles så mye bedre og mer moro når man legger til ordet "bursdag". Klokere... håper nå det med enda ett år med erfaringer bak meg! :-)
Takk til alle som gjorde dagen så bra! :-)

I går (23/9) møtte jeg Anette Årnes (vi jobbet sammen i Oslo) som studerer i Australia, men var her på besøk hos ei venninne. Det var så godt å løfte opp henda igjen, har savnet å bruke tegnspråk! Vi to og venninna hennes (Nikki) var på Deaf Club på kvelden og der kom jeg i kontakt med mange hyggelige døve New Zealandere :-) Jeg kan ikke NZ tegnspråk, men har så smått begynt å lære litt tegn nå etter gårsdagen. Jeg hadde planer om å begynne på tegnspråkkurs, men har ikke fått somla meg til det enda.

Jeg har fått spørsmål om jeg kan skrive litt om fagene mine, så her kommer en nokså detaljert beskrivelse av alt det vi driver med i tillegg til å være på både innen- og utenlandsturer.
Som jeg har sagt før har jeg tre fag dette semesteret; New Zealand Political Studies (NZPS) (15 poeng), Applied Ethics (15 poeng) og War and Peace (30 poeng). Vi får totalt 120 poeng for et helt år med Konfliktløsning.
Vi har 2 timers forelesning hver i både NZPS og Applied ethics hver uke, og 1 timers tutorials i hvert av fagene. Tutorials er gruppetimer med ca 20 studenter i hver. Vi går gjennom ukens tema, har gruppeoppgaver og forholdene er lagt til rette for at vi skal være engasjerte og ytre egne meninger. I NZPS har vi hatt en essayinnlevering, og denne uken jobber vi med noe som heter Structured Controversy Exercise - vi får en påstand og vi skal, individuelt, komme med fire argumenter for og fire imot påstanden. Om noen uker går vi sammen to og to og leverer en gruppeoppgave på det samme temaet, etter å ha fått tilbakemeldinger på det vi skrev individuelt. Og så er det eksamen i slutten av semesteret (slutten av oktober/begynnelsen av november). I Applied Ethics har vi til nå hatt fem questionnaires (spørsmålsark om forrige ukes tema), om to uker er det essayinnlevering og så kommer eksamen i slutten av semesteret. Alle oppgavene vi har teller en viss prosent av sluttkarakteren vår. Selv om jeg må innrømme at essayskriving kan gi meg litt fnatt av og til, er det samtidig bra å "dele opp" karakteren i flere innleveringer sånn at det ikke bare er eksamen som er avgjørende.
I War and Peace har vi 6 forelesningstimer hver uke. Siden vi får dobbelt så mange poeng for faget har vi også dermed (naturlig nok) flere undervisningstimer. I uke 5 og 6 hadde vi gruppepresentasjon om en krig som foregikk akkurat nå i verden. Min gruppe hadde om krigen i Sudan. Vi skåret bra på gruppepresentasjonen så det var verdt strevet. I forrige uke leverte vi en individuell essay om krigen der vi måtte gi forslag til hvordan konflikten kunne løses og sånne ting (Jeg synes det var ganske så vanskelig og har prøvd å fortrenge hva jeg bablet om!). Om noen uker skal vi ha en elektronisk poster om den samme krigen. Posteren skal gjenspeile hva vi skrev i essayet. Og så er det eksamen i slutten av semesteret. Jeg fant nylig ut at vi har to eksamener på samme dag!!! War and Peace fra 09-12 tror jeg og et annet fag fra 14-17. Jeg skjønner ikke at det er mulig å skulle gå gjennom to eksamener på samme dag, og har ikke engang giddet å begynt å stresse over det! Får nok av tid til det når det nærmer seg!

Ellers må jeg si at jeg trives med å være student igjen. Misforstå meg rett; jeg liker ikke å skrive essay eller pugge til eksamen!! Men selve studenttilværelsen er jo gøy da :-) mange nye mennesker å bli kjent med og mye å finne på, og så lærer man nye ting og ser verden fra et annet ståsted. Jeg merker at det å være student her kan til tider bety mye sosialtid og lite skoletid. Jeg føler vi er på en lang ferie hvor det konstant skal skje ting, både på ettermiddagene og i helgene. Det er jo vel og bra det! Men det går jo på bekostning av skolen. Så det gjelder å finne den balansegangen. Jeg vet ikke helt om jeg har klart å finne den. Føler jeg skulle jobbet mye mer med skole (det er vel noe de fleste føler på?), men samtidig, jeg har jo kommet til New Zealand for å oppleve landet også, ikke bare bli lommekjent i skolens lesesal og vite hvilken rad de forskjellige bøkene ligger på (ikke det at det er noe i veien med det!). På en annen side vil jeg jo jobbe med skolen også. Men så var det denne tida med kun de 24 timene til rådighet da.
Jeg synes fagene er interessante og absolutt aktuelle i dagens samfunn, men jeg merker at jeg må jobbe litt for å klare å henge med, spesielt når det gjelder skriftlige innleveringer.

I New Zealand er det nå Rugby World Cub og gatene er fyllt opp til randen av rugbyfans fra store deler av verden. Det er All Blacks (Herrelangslaget på NZ) flagg overalt, og det er høye forventninger til at hjemmelaget skal stikke av med seieren (Selvfølgelig!) Det er kjempe stort at Verdensmesterskapet i Rugby er her på New Zealand i år (og vi er her midt oppi det hele), tror sist de var vertsland var for 23 år siden. I kveld spiller All Blacks mot Frankrike og vi er en gjeng som skal på Father Ted's (en studentpub i byen) og se på :-) Jeg har kjøpt billetter til den 4. kvartfinalen som blir 9. oktober, hadde så lyst til å dra selv om billettprisen var litt i overkant høy, selv for de dårligste plassene! Jeg og Rhea drar sammen, men vi sitter ikke sammen siden hun kjøpte billetten sin for lenge siden. Kan foreløpig ikke så mye om sporten, men spillerne er kjekke da! ;-)

Nå må jeg gå og gjøre meg klar til å møte dagen. Sola skinner og jeg har nettopp snakket leeenge med Julie! :-) Kan nesten ikke få en bedre start på dagen enn å snakke med kjente og kjære fra Norge.

Tusen takk for hyggelige mail, kommentarer på bloggen (keep up the good work ;)), facebook meldinger, brev, osv. Ha en kjempe fin helg.

Stor klem fra "langt her borte" :-)