 |
| "Livets tre" i Himalaya fjellene |
Ja… da var det tid for å blogge igjen. Nå har det skjedd en del siden sist.
Torsdag 16.september hadde jeg bursdag og fylte 24 år. Et helt år eldre, klokere (kan diskuteres), klar for voksenlivet, osv osv… Tja! Men jeg var hvert fall klar for å feire bursdag i Indian style!! Definitivt. Det var noen som visste at jeg hadde bursdag i disse dager, men ingen som husket at det var akkurat på denne dagen. Og jeg er ikke så glad i å skryte (som jeg vet om!?!) av meg sjøl (bortsett fra når jeg strikker he he), så jeg sa ingenting…. Hadde litt andre ting å tenke på også siden vi skulle til en by 40 km unna som heter McLeodGanj, byen der Dalai Lama bor. Vi var en gjeng på 15 frivillige som ønsket å dra på torsdag i stedet for fredag for å utforske byen og ha god tid der så vi tok en taxi (veldig billig å ta taxi her) dit. Det var det ikke før utpå ettermiddagen at en av de andre frivillige, Josè (Spania) spurte: “is it your birthday today??” og jeg nikket litt og smilte til svar at de andre fikk det med seg J Han hadde vært på facebook tidligere på dagen og sett det.
Og som seg hør og bør må bursdag feires J Jeg hadde selvfølgelig!!!! glemt igjen lommeboka mi “hjemme” (campen altså), men det er ingen sak når man har fått så gode venner på veldig kort tid. Heldigvis kom Sabine (Tyskland) som jeg deler rom med dagen etter og jeg fikk sendt bud på henne (facebook) om å ta den med.
De hadde mye godt å spise i Mcleodganj, som f.eks dette knallrosa sukkerspinnet som selvfølgelig måtte prøves!
De hadde mye godt å spise i Mcleodganj, som f.eks dette knallrosa sukkerspinnet som selvfølgelig måtte prøves!
 |
| Som en unge på julaften... Godt var det, men det holdt med èn! |
Jeg måtte handle noen ting (det var turistby der vi var, en kjempe fin plass å handle det man trenger og strengt tatt ikke trenger) og gikk rundt med Lisa (England) på shopping. Lisa mente at på bursdagen må man ha kake, noe jeg var veldig enig i, så hun kjøpte to kjempegode kakestykker til oss.
 |
Nam nam Cutie :) |
 |
| Fikk dette fine skjerfet av en butikkeier i bursdagsgave etter at Lisa hadde fortalt at jeg har bursdag :) Han ønsket ikke å være med på bilde, men hans nevø ville bli tatt bilde av |
Kl 19 var vi en gjeng på 6 jenter (Yvonne, Deborah, Lisa, Julie, Ida og jeg) på et sted og så en film om Kina på innsiden. Nå kommer litt historie for de som synes sånt er spennende:
McLeodGanj blir i reisebøker omtalt som “lille Tibet” fordi den Tibetanske religiøse lederen (Dalai Lama) og eksilregjeringen bor der. Tibet blir styrt av Kina, mens Tibetanerne ønsker å være en fri og uavhengig stat. Mange Tibetanere flykter til India og lever her. Dalai Lama er i eksil fordi han har sagt ting som Kina ikke synes noe om (sånn veldig enkelt forklart) og bor derfor i India. Så i McLeodGanj var det mange suvenirer og stæsj fra Tibet, f.eks. perlearmbånd hvor det står “Free Tibet” og t-shorter med samme tekst på.
McLeodGanj blir i reisebøker omtalt som “lille Tibet” fordi den Tibetanske religiøse lederen (Dalai Lama) og eksilregjeringen bor der. Tibet blir styrt av Kina, mens Tibetanerne ønsker å være en fri og uavhengig stat. Mange Tibetanere flykter til India og lever her. Dalai Lama er i eksil fordi han har sagt ting som Kina ikke synes noe om (sånn veldig enkelt forklart) og bor derfor i India. Så i McLeodGanj var det mange suvenirer og stæsj fra Tibet, f.eks. perlearmbånd hvor det står “Free Tibet” og t-shorter med samme tekst på.
Etter filmen dro vi på en restaurant og feiret bursdag med god mat og vin. Her sang de “Happy birthday” for meg J
 |
| Deborah (England), meg og Yvonne (Tyskland) |
 |
| LOVE!!! Julie, Lisa (England) og Ida |
 |
| Himalayansk eplevin hører med... |
 |
| Cheers! |
Vi dro videre til hotellet vi bodde på og jeg fikk gave fra dem:
En pose med mye godt oppi; VIP sjokolade, Menthos (fordi jeg har spist så mye menthos siden jeg kom hit), Bounty (fordi jeg fikk så lyst på det når jeg så det i butikken, men aldri rakk å kjøpe det), en god juice og en “ferrero rocher” eske med godsaker. NAM!! Og på papirposen sto det:
En pose med mye godt oppi; VIP sjokolade, Menthos (fordi jeg har spist så mye menthos siden jeg kom hit), Bounty (fordi jeg fikk så lyst på det når jeg så det i butikken, men aldri rakk å kjøpe det), en god juice og en “ferrero rocher” eske med godsaker. NAM!! Og på papirposen sto det:
“To Sirvej on your 24th birthday! We all love you cause you are such a sweet girl!!! Hugs from all of us from the Palampur Camp” J J J
Så sang Ida og Julie “Hurra for deg…” med fantastiske moves til *Gåsehud og litt klump i halsen* J
Så sang Ida og Julie “Hurra for deg…” med fantastiske moves til *Gåsehud og litt klump i halsen* J
 |
| Morsomheter! |
Dagen etter var det litt shopping for de som ikke hadde gjort seg helt ferdig med det (jeg var definitivt ikke ferdig!!), og ellers bruke dagen til å utforske hva som finnes i McLeodGanj. Vi gikk en tur til Dalai Lama tempelet og et museum hvor Tibetanernes historie var samlet (alt de hadde opplevd med Kina, veldig vondt å lese om all trakasseringen, tortur og forfølgelse).
 |
| Hvis man rørte på disse hjulene ble man fylt med masse lykke... jo flere du rørte på, jo mere lykke. |
På ettermiddagen møtte vi de andre frivillige som kom med Idex bil. Vi skulle bo på et hotell 10 minutter unna der vi hadde sovet natten i forveien, og dagen etter kl 09 skulle vi begynne på fjellturen oppover Himalaya fjellene. Hotellet vi sov på var det så som så med…masse mugg på tak og vegger, og jeg og Julie og to til fra Tyskland hadde visstnok fått det fineste rommet, tross alt. Vi hadde nydelig?? utsikt mot utebassenget hvor kun menn badet.
På kvelden lekte vi en lek som Ida har lært oss som heter “den usynlige ballen/the invisable ball” på hotelltaket. Det er en kjempe morsom lek hvor alle har et tegn. Mitt tegn er det samme som navnetegnet mitt på tegnspråk, andre tegn kan være blinking med øya, dra seg i håret osv. Vi sitter i en ring og skal sende denne ballen som er usynlig. Du gjør tegnet til noen, og den som har det tegnet tar imot ballen ved å gjøre det samme tegnet. Og så videresender han eller hun den videre ved å gjøre tegnet til noen andre og den andre igjen må gjøre sitt tegn for å vise at han/hun har tatt imot. Og så står det en person i midten som skal gjette hvem som til enhver tid har ballen. Kjempemorsom lek med mye latter :D
 |
| I full gang med "den usynlige ballen" |
Dagen etter kl 09.00 dro vi avgårde på fjelltur
Det var en flott fjelltur med fantastisk natur. Det var litt tungt å gå oppover siden det var bratte stier med store steiner som vi nærmest måtte klatre over (men det er jo ikke noe problem når man er så godt trent...), og etter en lunsjpause og div småpauser var vi endelig fremme i Triund i 2875 m.o.h. Da hadde vi gått ca 12 km.
 |
Vi gikk...  |
og gikk...
 |
| ... og innimellom all "posingen" og gåingen måtte vi ha noen pauser |
 |
| ... og vi gikk enda litt mer... |
...og etter langt om lenge var vi endelig...
 |
FRAMME :) |
På ettermiddagen tok vi bilder, lekte og utøvde diverse yoga øvelser
Ida og Julie kan gjøre sånn
 |
| Imponert! Jeg vil også se verden med hodet opp ned |
 |
| Så langt har jeg kommet Jeg øver og øver, og innen jeg skal hjem til Norge igjen skal jeg klare det!!! Julie og Ida er flinke lærere med mye tålmodighet! ;)     |
 |
| Måtte ta bilde med månen som skinte så lyst og klart |
 |
| Varmet oss rundt bålet på kvelden Vi gikk og la oss rundt 21 tida, de fleste var ganske slitne etter den lange turen og i tillegg lite søvn kvelden før. Vi var fordelt på 4 forskjellige rom hvor vi sov i soveposer enten på senger eller madrasser på gulvet. Utpå morgenkvisten var det veldig kjølig så det var godt når sola endelig sto opp på himmelen i 07 tida :)  Dagen etter var vi en gjeng på ca 10 personer som ønsket å gå en tur opp til et sted som heter "Snow-line". Det var 4 km unna og 300 meter høyere opp, altså 3250 m.o.h. Usikker på hvorfor det heter Snow-Line, men lurer på om det har noe med at når det snør legger snøen seg der på det laveste. Men syns de sa noe om at snøen legger seg lavere ned også, så derfor litt usikker på opphavet til navnet. |
Ja, da går vi litt mer...
 |
| Enda et fint fjell i bakgrunnen Like etter at vi hadde kommet til dette stedet og tok bilder kom vi frem til Snow-line. |
 |
| Er jeg den eneste som er glad for at vi er fremme eller? :) |
 |
Neida! Alle er kjempe glade for det, etter fotografens ønske ;) Vi måtte da selvfølgelig leke "den usynlige ballen" ;) |
Vi gikk ned igjen til der vi var og etter en kort lunsjpause var det klart for å gå den bratte nedoverbakken tilbake. Jeg må ærlig si at det var værre å gå nedover enn oppover. Hadde veldig vondt i knær, føtter og legger etterpå, men det var så absolutt verdt det. En kjempe fin tur som jeg vil huske lenge.
Om 4 dager er vi en gruppe på 5 som skal på en 5 dagers ny fjelltur. Det gleder vi oss til. Info og bilder kommer i et senere blogginnlegg.
Inntil da, take care!
Namaste ji! ;)
