onsdag 24. november 2010

Delhi aur rail yatra to Goa

Namaste ji!
Nå som jeg skriver dette på dataen sitter jeg på toget uten internett, men det blir lagt ut på bloggen når jeg har nett tilgjengelig.

Dere som kjenner meg har virkelig fått høre dette før jeg dro; helt fra første gangen jeg hørte at man kunne ta tog fra Delhi til Goa, en 30 timers lang togtur, har jeg sagt at det vil jeg gjøre. Det er flere som har prøvd å “advare” meg mot dette og heller anbefalt en flyreise. Men nei, jeg har vært fast bestemt at dette skulle jeg gjøre. Og la meg bare fortelle hvor glad jeg er for dette. (Nå tenker dere sikker; jada, jada, du skal vel prøve å få oss til å tro hvor fantastisk du har det nå også…) hehe, Ja, jeg har faktisk det!! Sitter på toget, skrangler avgårde tettpakket med mange indere rundt meg og kunne ikke hatt det noe bedre. Er ingen andre steder jeg heller ville vært akkurat nå. Vi har nå reist siden kl 07.30 i går morgen fra Delhi og nå er kl 09 dagen etter, dvs vi har reist i 26 timer og har 4 timer igjen. Og jeg er ikke lei. Har passet på å underholde meg selv til de grader at jeg har nok å gjøre. Strikker, leser, skriver blogginnlegg og i dagboka, sover litt, osv.


Ida skriver blogginnlegg om togturen

Knitting is the best thing to do :)

Julie nyter chai på toppen av køya.
Legg merke til senga som er så høyt oppunder taket at hun såvidt kan sitte oppreist.


Litt om hva som skjedde fra vi reiste fra campen til vi var i Delhi: Vi (9 frivillige) kjørte fra Campen i Bundla lørdag kveld kl 19.30, etter å ha tatt det siste gruppebildet sammen med frivillige og ansatte.


Group picture - november 2010


Vi kjørte til Chekki Bank togstasjon, ca 4 timer unna. Det var oss, sjåføren vår Sunil, Ravi som reiste med oss på toget til Delhi og Rahul som skulle bli igjen og vente på den nye gruppa som skulle komme dagen etter kl 06. Kl 01.00, etter litt over 1 times forsinkelse tøffet vi av gårde til Delhi. Kl 11.30 dagen etter var vi fremme etter en god natts søvn. Når vi gikk av toget i Delhi var det KAOS!!! Det var helt vanvittig!! Det var folk OVERALT! Alle dyttet og presset i alle retninger. Vi satte oss i taxier og kom oss til hotellet vi skulle tilbringe natten på. Ida hadde kommet i kontakt med en taxisjåfør da hun var i Delhi første gangen, før introuka i september, og etter litt skriving på facebook avtalte vi å møte opp på kontoret hans like i næheten av hotellet, drøye 20 min etter at vi var fremme på hotellet. Han tok oss med på seightseeing i Delhi. Plutselig spurte han; “so, have you been to any clubs in India?”
“Ehh.. no, there are not many clubs in Palampur”
svarte vi. “Well, ok, tonight you will be going to a club in India”. H
an og broren tok oss med på et utested i Delhi. Det var et hotell med en bar i. Stedet var veldig fancy og det var lett å se at de som vanket der var rike. I typiske vestlige klær, kjoler og dress. Det var steindyrt der, jeg betalte 200 rupee for en cola!! Til vanlig kan vi kjøpe et helt måltid for den samme prisen. Men igjen; i norske penger er det ikke mye, men med den prislista vi har vært vant til var det dyrt. Vanligvis betaler vi maks 30 for en brus.
Etter noen timer ute kom vi hjem litt over midnatt og la oss til å sove. Dagen etter kl 06 var vi klare til å dra til togstasjonen og sette oss på toget videre til Goa. Vi er 5 frivillige som drar ned til Goa; Meg, Julie, Ida, Isabell (Tyskland og Birgit (Tyskland). De 4 andre som var med fra Himachal er ferdige med sine program og skal reise på egenhånd, både i India og resten av verden.

Det var godt å stå i døra med armene godt festet i sidene og lene seg ut og nyte den herlige vinden på ansiktet og kroppen. Ja, litt skummelt, vet det, men det måtte prøves :)




Når man sitter så lenge på toget kan man ikke unngå doene. Det finnes både vestlig og indiske doer og jeg må ærlig si at de indiske doene fungerer mye bedre for meg. Man slipper å komme borti så mye, bortsett fra noe å holde seg i mens man setter seg på huk over et hull som går rett ut i togskinnene. Med andre ord; det som kommer ut går rett ut i naturen. Man sjangler, men holder seg fast sånn at man har balansen og unngår å falle.





Indian style toilet


Vi har noen hyggelige naboer, et indisk ektepar som har reist i snart 70 timer med tog. De kom fra Vest Bengal og hadde, før toget til Goa, allerede reist 39 timer med tog!!!
Vi har med en Idex ansatt som er med nedover. Han jobber som kjøkkenansatt på campen i Goa.
Folk er hyggelige og snakker med oss og er nysjerrige på hva vi gjør her. I går under “utflukten” vår i toget kom vi kontakt med flere unge gutter som studerte i Goa.
Jeg merker nå når jeg kommer nærmere Goa at det blir varmere på toget og lufta er mer fuktig. Vi har fått høre at det er VARMT i Goa så det blir spennende å se. I Himachal Pradesh var det de siste ukene kaldt på ettermiddagene og kveldene, så det blir nok en stor forandring. Jeg har ikke tatt med noen varme klær. Sendte hjem 2 stor pakker med klær og ting på lørdag før vi dro.
Jeg er spent på Goa. Har hørt mye, ikke alt like positivt, om campen og prosjektene. En ting er jeg veldig glad for hvert fall; at jeg valgte å bo i Himachal Pradesh i 3 måneder. Det var så mye å se og oppleve, og i tillegg var det godt å kunne virkelig bosette seg et sted og konsentrere seg om livet der og det man ville jobbe med.

 
Bilde av toget i aksjon fra døra


Søvn er viktig!
Isabell og Birgit (begge fra Tyskland)


Ja, da har jeg vært i Goa i 2 dager. Mer info om livet her nede kommer etter hvert. Takk for at du tok deg tid til å lese.
Phir milage! :)










lørdag 20. november 2010

Vi er på lista...

Namaste ji!
Da er det tid for å skrive mitt siste innlegg fra rommet mitt i Bundla. Det er så utrolig vanskelig å fatte hvor fort tiden har gått. Føler jeg alltid har skrevet "tida flyr avgårde" til alle, og det har den virkelig gjort. Så altfor fort!!!

Hver måned når de frivillige skal dra henges det opp en liste med avreisedato og -tid. Jeg har sett på lista de to forrige gangene, men bare av ren nysgjerrighet og samtidig gledet meg over at vi faktisk skal være her lenger. Men på tirsdag var også vi på lista... :'-( Det var vår tur til å dra. Det er en av de første tegnene på at vi skal dra. Vi forbereder oss til avreise.


We're on the list...

Jeg har fått oppleve mer enn jeg hadde turt å håpe på og fått venner fra hele verden. Barna både på MCS og english class har lært meg veldig mye på veldig kort tid og jeg har blitt utrolig glad i hver og en av dem (selv om det av og til ikke har føltes sånn da... he he). Jeg kommer til å savne å sette meg i bilen og bli kjørt den 30 minutter lange veien til MCS, komme inn døra og se de blide ansiktene deres komme løpende mot meg, alltid glad for å se meg. Jeg kommer til å savne de krevende men utrolig givende one-on-one timene med Sanjay. Han var alltid så blid og gjorde hverdagen min gladere. Jeg kommer til å savne playtime med dem. Når de lekte sisten med oss og løp så fort at man måtte ha en eller annen medalje i sprint for å klare å ta dem igjen (Rajeesh hadde medalje for 100 meter sprint for hele Himachal Pradesh faktisk!!) Jeg kommer til å savne når vi sto ute, "gola banao", og sang forskjellige sanger. Av og til kunne jeg stå der med 4 barn og jeg var den eneste som sang, høyt og fryktelig falskt. De andre voksne lo av meg, men barna elsket det.
Jeg kommer til å savne Rajeesh som alltid kom bort og sa "teekho?" og pekte på suiten min og sa "bahud sundar". Jeg kommer til å savne Abu som alltid spurte om vi hadde en bestemor for bestefaren var singel hehe. Jeg kommer til å savne ... så altfor mye!!!
Jeg kommer til å savne å komme til english class med boksen og tavla vår og se alle barna løpe mot oss. "Hello Sirva ma'am!!!" Jeg kommer til å savne når de aller helst ville leke enn å lære de MORSOMME lydene bokstavene i alfabetet lager. "Noooo, ma'am, please, playtime". Jeg kommer til å savne alle de gode kommentarene deres og alt det de fant på. Alle lekene vi lekte; klappeleken, sisten, hoppe tau, cricket, memory game, badminton - VELDIG POPULÆRT, volleyball, osv.

På torsdag hadde Goodbye party i English class. Det var hyggelig for alle hadde gledet seg veldig og stæsja seg opp litt :)  Vi hadde med kake, kjeks og frukt og hørte på musikk og danset litt. Jentene synes det var stas med kamera og verken jeg eller Julie tok bilder; det sørget jentene for hehe :-)



Megha, Kajal, Nikhil, Sapna, Julie, hodet til Nitin og Muskhan


Sona, meg og Monika

Ida med Naina, Mehar, Lexita, Sapna og ei lita jente.


Meg og Lexita


Daljeet og meg med ei baby på armen


Last group picture


Mentally Challenged School 

Siste dag med Sanjay. Vi spilte memorygame (med UNO kort - vi skulle finne like tall) og feiret med sjokolade :-)

Sanjay, Sunny, Ashish, en Sunny til og Ambika


Mrs. Damini og broren Hanu
MCS ansatte Vinay og Amit


Jeg og Ida ville ta bilde med Amit og Vinay, men alle barna ville også være med :-)


Auntie!!! :-)


Rohit, meg og Manish


Dost! (Venner)
Hanu, Rohit og Manish

Sjefen sjæl måtte også få kyss på kinnet! :)

Meg, Subhadra, Auntie og Ida

 Crazy Ida!! :-)


Nå må jeg gå for vi skal spise middag og kjøre til Chekki Bank (ca 4 timer herfra) hvor vi tar nattoget kl 23.40. Er så mye mer jeg vil skrive, men jeg får ta det igjen i Goa.
Jeg kommer til å savne området her veldig mye, det er så vakkert og herlig. Jogget en siste liten tur i nabolaget i dag tidlig, det var vemodig.
Og jeg har nettopp sittet bakpå en motorsykkel og kjørt en liten tur, for aller første gang! :)  Tusen takk til Ida som masa på noen sånn at det ble noe av ;)


Og for dere som lurer...

I DID IT!!!!
HEADSTAND!! :D


Crazy Norwegians! :-)


Hyggelig at du tok deg tid til å lese. Legg gjerne igjen en hilsen.
Vi snakkes i Goa :-)

Phir Milage :-)

fredag 19. november 2010

Diwali, Manali, After Diwali Party, Chandigarh, Childrens Day at MCS og Jobb


Hallo.
Nå har det skjedd en del siden sist :)

Fredag 5.november var det en stor feiring her i India. Da var det nemlig Diwali (eller Dipavali som det også blir kalt). Divali er en lysfest som feires i hinduismen i måneden oktober-november (kartikka).
Jeg har lett litt på nettet for å få mer detaljert info om feiringen;
Divali betyr "en rekke med lys" og denne festen er til ære for gudinnen Lakshmi. Gudinnen velsigner hjemmet og skal bringe lykke i året som kommer. Hjemmet gjøres rent og hinduene pynter med lys før gudinnen skal komme på besøk. Festen feires i fem dager, den tredje dagen er "hoveddagen", og blir også en nyttårsfest da det er i denne perioden hinduenes nye år begynner. Divali regnes som en gunstig anledning for de som vil gifte seg, noe vi har sett mange eksempler på her i området.

På MCS laget de lys til salgs for Diwali.





Vi hjalp til med å male små leirekrukker til å putte stearin i 

Litt bilder fra siste dagen på MSC før Diwali og helga (i mrogen er det fri)



Torsdag 4.november dro jeg, Ida, Julie, Mary (USA), Katharina (Østerrike) og Simone (Sveits) til Manali. Eller planen var å ta nattbussen, men ting går jo som kjent ikke helt etter planen i India.
Etter en deilig middag hos "the Americans", det er 5 amerikanere fra en annen organisasjon som er her i "internship" i 3 måneder dro vi 6 som skulle til Manali ned til busstasjonen. Vi hadde fått beskjed om at bussen skulle komme 23.30, men enten så kom det ikke en buss eller så sto vi på feil plass for der sto vi å blomstra, definitivt ikke på vei til Manali. Etter ca 1,5 time bestemte vi oss for å ta taxi. Vi leide to små taxier (3 i hver) og la avgårde. Dette vil ikke pappa like å lese, men jeg må fortelle det; det var humpete og svingete fjellsider vi kjørte på og taxiene kjørte i 70 km i timen når skiltene viste 20. Trafikken har blitt en vanesak her så når jeg synes det blir litt skummelt lukker jeg øynene og stoler på at sjåføren har kontroll. Helt i begynnelsen når jeg kom hit hadde jeg hjertet i halsen under mer eller mindre alle svinger.
04.30 på morgenen ankom vi Manali og etter en halvtimes leting fant vi gjestehuset vi skulle bo på. Siden vi kom så sent (eller tidlig i forhold til at vi egentlig skulle vært framme rundt 07) og klarte å vekke eieren av stedet fikk vi nøkkelen til et rom med en dobbeltseng. Vi 6 klarte å skvise oss sammen i senga og det var både varmt og intimt :)


Ida sammen med sjåførene


Fremme i Manali tidlig fredag morgen. Brr...


How many foreigners can fit in one bed?


Vakker utsikt fra gjestehuset vårt





Dagene i Manali var kjempe fine. Vi dro på museer, slott, bada i varme kilder, feira Diwali fest, var på hjemmekino og koste oss med god mat.

Morsom poster på det ene museet vi besøkte;
"Only 20 people at a time-building can collapse"
Heldigvis var vi bare 5 stykker oppe når jeg og Mary gikk opp

 
På vei til varme kilder; Vashist (hot springs): 3,5 km


På vei opp til de varme kildene. Folk feira Diwali og det var fyrverkeri OVERALT!


BRÅÅÅK


Menn og kvinner var adskilt



og fotografi var "stricly prohibited"

men...


Ida hadde smuglet med seg undervannskameraet sitt og når det kun var oss der hadde vi photosession
De varme kildene var UTROLIG varme, men deilig :) For meg føltes det ut som det var fast møteplass for jentene og damene som bodde i nærrheten. De kom inn, kledde av seg og dukket nedi (i trusa) og snakket litt om alt mulig (kanskje om mannen, barma og livet ellers) og dro igen. Jeg kan ikke si at det var veldig rent, vi kunne kjenne lange hår borti føttene våre og folk vaska seg nedi vannet, men det gjorde ikke noe :)


Vi feira Diwali når vi kom "hjem" til gjestehuset









Frokost


Besøk i et tempel


Trehus med flotte utskjæringer


Mais blir tørket på taket






Utsikt fra slottet vi besøkte




24/7 kino
Man kom dit, valgte en DVD man ville se på, satte seg inne på et lite rom med pledd og varmeovn og så på film. Det kostet 50 rupee (noe sånt som ca 7 kr).

Vi kom samtidig med en guttegjeng fra Delhi som ville se en film som het "rat-trap" og vi bestemte oss for å se den sammen. Ikke en film helt etter min smak og jeg fikk (selvfølgelig) en deilig blund :)




I Manali kjøpte jeg og Mary hver vår suit og fikk den sydd overnight. Leverte den til skredderen kl 18.30 og hentet den ferdig sydd dagen etter kl 15. Snakk om service! :)


Morsomt skilt som jeg måtte ta bilde av.
Det måtte jo selvøflgelig informeres om at busstoppet var 0,01 km unna...

Rafting siste dagen (søndag 7.november)


Klare for å rafte i ullstilongsene våre








After Diwali Party

Mandag 8.november når jeg kom tilbake fra MCS før lunsj møtte jeg på Camp Manager Manoj Singh i trappa som sa at han gjerne ville snakke med meg, på kontoret. Litt smånervøs gikk jeg inn, trodde det var noe alvorlig. "You know we had Diwali. Can you take responsibility for making a party this week for volunteers and staff?" Jeg to på meg ansvaret for å være party coordinator som han så fint kalte det og med god hjelp av både de frivillige og Idex ansatte ble det en koselig festkveld for oss onsdag 10.november.


Nyter god middag

Nydelig dessert som Julie hadde ansvaret for... Nam nam nam!!!! :D


Rangoli


Litt uklart bilde, men
HAPPY DIWALI

 
Meg og Camp Manager Mr. Manoj Singh
Hva er det som skjer med disse bildene? Bildet har strukket seg... 


Dancing :)

 
We did a lot of dancing ;)

 
Rahul and me

 
Ida hadde ansvaret for games
Her i full gang med clap game

 
Chandigarh

Tidlig fredag morgen (12.november) tok vi (Ida, Julie Safia fra England og jeg) bussen til Chandigarh i delstaten Punjab, ca 8 timer unna. Det var kaldt og vi hadde med oss pledd og la oss godt til rette (så godt som det kan gå an i en skranglete buss som humper avgårde) for å sove litt.



Chandigarh er en fin og vakker by. Det er rent og pent (i forhold til andre byer) og varmere der. Vi dro til Rose Garden, Rock garden og Sukhna Lake, markedet og i tillegg rakk vi å dra til noen museer også.




Jeg fikk portrettet mitt (bortsett fra at det ikke lignet på meg da :p) tegnet i Rose garden

 
Laura (ei fra Colombia som hang seg på med oss siden det var en mann som fulgte etter henne og hun ville bli kvitt han), Safia, meg Ida og Julie. Hun til høyre var ei indisk jente som bare fulgte oss i hagen.




 
Rock Garden

Det er en mann som har bygget et stort museum av alt søppelet han fant. Han bor selv på området, men det er sikkert godt gjemt.

Ida kjøper inngangsbilletter gjennom en liten luke i steinen

 
En indisk storfamilie som var på besøk i rock garden

En annen indisk storfamilie ville ta bilder med oss





Denne statuen (og mange flere av dem) er faktisk laget av bangels (armbånd lignende)





Suckhna lake

 
Julie lager funny face med de innpåslitne guttene i bakgrunnen. Makan!! "Ma'am ma'am what's your good name?" "One snap pleace", "ma'am ma'am..." osv osv.







Childrens Day at MCS, sunday 14th November 2010


Jeg og Ida kom til MCS kl 10, men da fikk vi beskjed om at det ikke skulle starte før kl 13.30. What to do, what to do? Vi ble igjen på internatet på skolen og lekte og danset med barna i ca 1 time. Så bestemte vi oss for å utforske området litt, siden vi egentlig aldri hadde vært utenfor skolens område før.
Som bildet viser; vi var på en øde vei på vei til noe som skulle bli en fantastisk dag...
Vi følte oss så frie og "modige" som gikk på egenhånd og ingen visste hvor vi var. Idex kan av og til bli litt for beskyttende, men der og da var det ingen i  hele verden som visste hvor vi var.
Vi kom til et tempel, ble bedt på chai og satte oss ned med to damer og en mann. De to damene ba oss med hjem til seg, trodde vi, og vi satte av sted. De kunne ikke engelsk og vi kunne veldig lite hindi.

 

Når vi kom til en liten by viste damene oss en buss og sa "Palampur" og fortsatte å gå videre på egenhånd.
Var vi ikke invitert hjem likevel? Jaja, språk er gøy. Jeg og Ida gikk rundt i byen, kjøpte litt frukt og spiste samosa på en uterestaurant.


Det at folk stirrer på oss når vi er ute er ikke noe uvanlig. Spennende med besøk.



Etter 2 timer var vi tilbake på skolen. Det var flere skoler som opptrådte og det var en æresgjest (han var noe head chief for et eller annet... sorry, virka ikke helt som de andre visste hvem han var heller) som delte ut medaljer til barna. Jeg og Ida som kom helt fra "utlandet" måtte også bli presentert for denne gjesten oppe på taket under "tea party". Vi var så høflige og sofistikerte som vi bare kunne.

Rohit opptrer på scenen med dans

"Boogie Boogie"-dans
Vi var så utrolig stolte av barna og klappa og ropte høyest!!! Flinke barn!!

 
Dattera til Mrs. Damini opptrådte også


En tydelig stolt mor (i rosa)


Barna får medaljer

 
Ida og Anjali (Ida har undervist Anjali i 3 mnd nå)

English Class

Og noen bilder fra english class






Det var blitt kjørt sand til den ene skråningen siden de skal bygge et området, og barna synes det passet å ake på poser nedover der. Jeg hang meg med på moroa! :)

Mehar og Sapna


Siste skoledag
Vi leser enkle engelske tekster og jobber med oppgaver


Kajal og Sapna

Ja, da var mine aller siste dager i Himachal Pradesh over, for denne gang. Kommer et siste innlegg snart.
Inntil da, takk for at du leste og Namaste ji! :)