Kia Ora!
Det er et emne jeg har hatt lyst til å skrive om lenge, men jeg har ikke helt funnet stilen jeg ønsker å skrive den i. Nå har jeg det, og her er den! Stilen kan diskuteres, men innholdet ligger mitt hjerte nært!
Hvis det virker som jeg har sett lyset eller noe sånt, så kan jeg fortelle at jeg har ikke sett annet enn lyset på bordlampa mi som blender meg litt, bare for å ha sagt det!
Har du noen gang gått forbi noen og tenkt; Shit!!! Jeg kunne dødd for de krøllene der!? (Et kjent fenomen her i gården). Her om dagen, i garderoben på Les Mills, skjedde det med meg. Bare at det var snakk om en kjole da, ikke krøller. Ei jente jeg aldri hadde sett før sto tre meter unna meg, kledd i en utrolig fin knelang kjole. Den var blå og hvit-stripete, og jeg følte virkelig for å dele begeistringen min med henne. Så jeg gikk bort og sa "I love your dress!". Hun, som var opptatt med å gre håret og så litt seriøs ut, lyste opp i et kjempe SMIL og utbrøt "Really? I have only used it twice after I bought it..." Me: "Where did you buy it? You should continue wearing it, it is beautiful". Girl wearing pretty dress: "On Macs'. Thank you" :-) Poenget her var ikke å dele hvor snill jeg følte meg etterpå. Poenget var at det å gi komplimenter til folk synes jeg bør være hverdagskost. Det fins, som regel alltid, noe man liker ved en annen person, det være seg personlighet, hvordan de ser ut eller noe de går med. Hvorfor ikke gi noen den gleden, og kanskje utgjøre forskjellen på "bånn-i-bøtta-" til "superbradagen"! Kanskje kan de komme hjem og si "Jaja, jeg fikk ikke jobben, men jeg har hvert fall fin kjole".
En ting er kunsten å gi et kompliment. En annen er det å kunne ta imot et kompliment. Noen har et behov for å avfeie komplimentet like raskt som det kom, og virker mer brydd; "Hva, denne gamle genseren her nei...", rister på hodet og snur seg. Men hallo? Du tok nettopp min mening, krøllet den sammen til en ball og tråkket på den for så å kaste den i søpla! For det første; hvis du ikke er bare litt enig med meg engang, hvorfor går du med genseren? Og for det andre, anerkjenn min mening!
Det er spesielt en person som virkelig skiller seg ut når det gjelder kunsten å ta imot komplimenter, nemlig min kjære venninne Sahar. Hun blir så utrolig glad og fornøyd, og viser hvor mye hun setter pris på det. Da er det ekstra moro å gi komplimenter!
Sånn, gå ut og spre komplimenter dere! :-)
I helga var det Noho Marae helg hvor de nye internasjonale studentene har en perfekt anledning til å lære om Maori kultur, sang, dans og spise deilig tradisjonell mat. Jeg var med på dette i fjor, og i år, sammen med en gjeng på ca 20 barn og voksne, var vi på frivillig basis med og hjalp til under helga. Hyggelige dager med mange aktiviteter. På søndagene er det tradisjon at hvert land som er representert viser noe fra sitt hjemland. Nordmennene viste seg, as always ;), fra sin beste side og skuffet heller ikke i år! Denne gangen sang de "Norge i rødt hvitt og blått" (Me like!), fremførte Hallingdansen og lærte de andre studentene "Hipp hipp hurra", i tillegg til å vise hvordan 17.mai blir feiret i Norge (Via Youtube).
Ellers kan jeg dele at Caroline fylte 20 år i dag og dette måtte selvfølgelig feires med brask og bram! Camilla, Øyvind, Stian og jeg stekte pannekaker tidlig hos meg (fra 7.30 og utover) og gikk og overrasket henne med "Hurra for deg..." :-)
Gratulerer med dagen, vennen. Velkommen inn i 20-årenes rekker ;)
Ha en flott uke folkens!! :-)
Klem fra Auckland City,
Sirwa
| True that! |
Det er et emne jeg har hatt lyst til å skrive om lenge, men jeg har ikke helt funnet stilen jeg ønsker å skrive den i. Nå har jeg det, og her er den! Stilen kan diskuteres, men innholdet ligger mitt hjerte nært!
Hvis det virker som jeg har sett lyset eller noe sånt, så kan jeg fortelle at jeg har ikke sett annet enn lyset på bordlampa mi som blender meg litt, bare for å ha sagt det!
Har du noen gang gått forbi noen og tenkt; Shit!!! Jeg kunne dødd for de krøllene der!? (Et kjent fenomen her i gården). Her om dagen, i garderoben på Les Mills, skjedde det med meg. Bare at det var snakk om en kjole da, ikke krøller. Ei jente jeg aldri hadde sett før sto tre meter unna meg, kledd i en utrolig fin knelang kjole. Den var blå og hvit-stripete, og jeg følte virkelig for å dele begeistringen min med henne. Så jeg gikk bort og sa "I love your dress!". Hun, som var opptatt med å gre håret og så litt seriøs ut, lyste opp i et kjempe SMIL og utbrøt "Really? I have only used it twice after I bought it..." Me: "Where did you buy it? You should continue wearing it, it is beautiful". Girl wearing pretty dress: "On Macs'. Thank you" :-) Poenget her var ikke å dele hvor snill jeg følte meg etterpå. Poenget var at det å gi komplimenter til folk synes jeg bør være hverdagskost. Det fins, som regel alltid, noe man liker ved en annen person, det være seg personlighet, hvordan de ser ut eller noe de går med. Hvorfor ikke gi noen den gleden, og kanskje utgjøre forskjellen på "bånn-i-bøtta-" til "superbradagen"! Kanskje kan de komme hjem og si "Jaja, jeg fikk ikke jobben, men jeg har hvert fall fin kjole".
 |
| Nesten så jeg skulle sagt det sjøl... |
En ting er kunsten å gi et kompliment. En annen er det å kunne ta imot et kompliment. Noen har et behov for å avfeie komplimentet like raskt som det kom, og virker mer brydd; "Hva, denne gamle genseren her nei...", rister på hodet og snur seg. Men hallo? Du tok nettopp min mening, krøllet den sammen til en ball og tråkket på den for så å kaste den i søpla! For det første; hvis du ikke er bare litt enig med meg engang, hvorfor går du med genseren? Og for det andre, anerkjenn min mening!
Det er spesielt en person som virkelig skiller seg ut når det gjelder kunsten å ta imot komplimenter, nemlig min kjære venninne Sahar. Hun blir så utrolig glad og fornøyd, og viser hvor mye hun setter pris på det. Da er det ekstra moro å gi komplimenter!
 |
Sånn, gå ut og spre komplimenter dere! :-)
 |
| Sånn er det med den saken! |
I helga var det Noho Marae helg hvor de nye internasjonale studentene har en perfekt anledning til å lære om Maori kultur, sang, dans og spise deilig tradisjonell mat. Jeg var med på dette i fjor, og i år, sammen med en gjeng på ca 20 barn og voksne, var vi på frivillig basis med og hjalp til under helga. Hyggelige dager med mange aktiviteter. På søndagene er det tradisjon at hvert land som er representert viser noe fra sitt hjemland. Nordmennene viste seg, as always ;), fra sin beste side og skuffet heller ikke i år! Denne gangen sang de "Norge i rødt hvitt og blått" (Me like!), fremførte Hallingdansen og lærte de andre studentene "Hipp hipp hurra", i tillegg til å vise hvordan 17.mai blir feiret i Norge (Via Youtube).
Ellers kan jeg dele at Caroline fylte 20 år i dag og dette måtte selvfølgelig feires med brask og bram! Camilla, Øyvind, Stian og jeg stekte pannekaker tidlig hos meg (fra 7.30 og utover) og gikk og overrasket henne med "Hurra for deg..." :-)
Gratulerer med dagen, vennen. Velkommen inn i 20-årenes rekker ;)
 |
| Bursdagspannekaker 2 lys + 0 = 20 år ;) |
 |
| Bursdagsmiddag på pizzasted med livemusikk i gamlebyen Parnell Øyvind, Caroline, Benedikte, Mats, Camilla og meg |
Ha en flott uke folkens!! :-)
Klem fra Auckland City,
Sirwa
