Februar, Elinbesøk og Skolestart!

Kia Ora!

Siden siste innlegg har jeg hatt et aller tiders besøk av Elin! Vi kan virkelig kunsten å kose oss! (Om det finnes en kunst for det, vel og merke…). Vi rakk å gjøre veeeldig mye på den ”to do” – lista vår, og ting klaffet veldig bra for oss. Med "det kunne vært værre"-mentalitet var vi fornøyde med det meste :) Mandag 6. februar sto jeg, Fuad og Nishtiman klare som et egg for å ønske Elin velkommen til Auckland. Etter en litt for lang ventetid kom hun endelig ut! Uten bagasjen sin stakkar. Et flykaos uten like i Amsterdam hadde gjort sitt til at bagasjen ble igjen der, mens hun var på vei over til ”the city og sails” (Auckland). Så da viste jeg meg fram fra min beste side og åpnet klesskapdøra for henne. Flaks for Elin at jeg hadde shoppa en del i Australia sier bare je! Det aller viktigste var at hun kom seg trygt fram så fikk det nå være med bagasjen… (selv om det var mye godis og snacks fra Norge i den, minus epler). Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis bagasjen hennes kom fram, mens Elin hadde blitt igjen i Amsterdam. Heldigvis kunne vi plukke den opp på flyplassen to dager senere, like hel. Nok om bagasjen.

Welcome to New Zealand!!! :)

Utenom å styre med bagasjen fikk vi gjort hverdagslige ting som å dra på stranda, fisketur, bade med delfiner, hoppe i fallskjerm, roadtrip, feste, bade i varme kilder, være med i kurdisk bryllup, SPA behandling, se på glaciers (breer), være med ut til en Maori landsby og oppleve Maori kultur, og mye mye mer! 

Bay of Islands
PAIHIA - Nydelig dag og perfekt selskap, kan ikke be om mer da!

Vi har ingen bilder av da vi svømte med delfiner, annet enn minnene vi har! Det var ganske så komisk å svømme med dem... hun dama som var leder for seightseeing båtturen drev og skrek til oss "SWIM OVER THERE, SWIM OVER THERE!!!!!" gjentatte ganger... Jeg fant Elin ganske raskt blant alle de andre som også var ivrige på å svømme med delfinene, og spurte; "Er det bare jeg som blir stressa av hun dama, eller?" Elin: "Jeg føler jeg svømmer for livet her!!" Så sant, så sant! Kunne ikke annet enn å lee!! :D
På båten hørte jeg et eldre ektepar snakke tyrkisk, og måtte selvfølgelig gå bort og chit-chatte litt. Det viste seg at det var den Tyrkiske Ambassadøren i Wellington og Ambassadør-kona. Ikke værst! De var utrolig hyggelige :)

Ja, også hoppet vi i fallskjem i 16 000 fot (ca 5000 meter) da! :) Man kan velge mellom 8 000 fot, 12 tusen, 15 tusen og 16 tusen, og jeg tenkte at når vi først skal gjøre det, så kan vi jo kjøre den helt ut og ta det høyeste hoppet. Jeg hadde visst glemt å fortelle Elin om disse detaljene når jeg kjøpte billettene i november. Når vi kom fram til Kerikeri der vi skulle hoppe, og Elin så på informasjonen som lå på disken så hun først på meg, pekte på "16 000 feet info" og sa; "Hva var det som fikk deg til å velge den?!?" Haha! Men vi er veldig glade for å ha gjort det, og kan skryte av det til hele verden for alltid!
Må si at dette føltes mye tryggere enn da jeg hoppet i bungy, mye på grunn av at det var tandem. Kan ikke helt si jeg var supergira før vi satt i flyet og skulle opp, da begynte jeg å grue meg og tenke på hva jeg drev med (litt for sent da). Siden Elin hoppet ut først med sin instruktør ga det meg nok av tid til å grue meg.... skuuummelt! Det hele gikk veldig fort, over 1 minutts frittfall og ca 5 min etter at fallskjermen var løst ut var vi tilbake på trygg jord. Fallskjermhopp - Check! :)

WÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!!!!!

En pust i bakken...
"Nå koser vi oss!" :)

Den første lørdagen Elin var her var det tilfeldigvis et kurdisk bryllup til noen venner av Familien her. Det var helt i orden for brudeparet at Elin og jeg også ble med, så da kledde vi oss opp og feiret på skikkelig kurdisk vis. Elin sa hun følte seg som en dragqueen (på en merkelig måte!), men det kan jeg ikke skjønne!! Hun sklei jo rett inn!! :) Dagen etterpå reiste vi til Rotorua, Taupo og Tongariro Alpine Crossing.

Kurdisk bryllup
Kler ikke Elin disse klærne godt? :)

Klare for helaften på Maorivillage (lære om Maori kultur og spise goood Maori mat!)

Glacier i Rotorua

Onsdag 15. februar var endelig (!) dagen kommet for å gå Tongariro Alpine Crossing. Vi hadde både lest og hørt mye om denne endags gåturen over fjellet, 19,4 km som skulle ta rundt 7-8 timer. Den er rangert som den beste trekken i New Zealand og blant de 10 beste i verden! Det sier litt (sier ganske mye egentlig!) Vi hadde satt av hele dagen til dette, og gledet oss veldig. Kjøpt niste, tatt med Kvikk Lunsj, sportsdrikk, VANN, regnjakke og tonnevis med godt humør, med andre ord; vi var klare! Vi kjørte til parkeringsplassen på den ene siden, gikk over TO fjelltopper og kom ut "på den andre siden" (vi gikk motsatt, altså, vi startet på Finish og sluttet på Start - da slapp vi å gå så mye i nedoverbakke på slutten - spreke som vi er...). Vi fikk sitte på med to Kanadiske jenter, som var der på tur de også, tilbake til parkeringsplassen. Selve fjellturopplevelsen var utrolig bra. Vi var veldig fornøyde med oppholdsvær når vi startet kl 8.30. Etter ca to timer begynte det å regne, og det regnet og regnet og regnet enda litt mer. Circa en time før mål klarnet det opp igjen. Med andre ord, mye nyting av utsikten ble det ikke, siden vi ikke så stort sett mer enn 5 meter foran oss. Vel fremme på den andre siden fant vi ut at vi hadde brukt... hold dere fast... 5 timer og 45 min!!! No need to say more! Nå skal det sies at vi orket ikke engang ta pause for å spise lunsj, for det var jo bare vått og surt, så vi spiste nista på veien. Men endå!!!  
Det var godt å komme til backpackers i Taupo, ta seg en varm dusj og sove litt etterpå! To stykk slitne, men fornøyde jenter! Dagen etter var det tilbake til Auckland.

Tongariro Alpine Crossing
Ser ut som den Norske fjellheimen...

Det østepøste ned, men det kunne absolutt vært værre!! :)

Elin spiser samtidig som hun beundrer Te Wai-whakaiata-o-te Rangihiroa (Blue Lake)

Oss, Sky Tower og Auckland City i bakgrunnen

Elin og jeg på One Tree Hill like før vi dro på flyplassen og Elin vendte nesen hjemover

Ja, dette var kortversjonen av mitt og Elins' eventyr i New Zealand. Tusen takk for alle latterkulene, de hysteriske kommentarene, gode samtalene og ditt blide vesen, Elin! Jeg er glad for at vi delte tiden sammen. Vi tastes, snakkes og sees plutselig igjen! :-)

Nå på mandag startet skolen igjen, etter nesten 4 måneders sommerferie (Ja, 4 mnd!). Var godt å gå tilbake til hverdagen med rutiner og det som hører med, samtidig som det har vært utrolig deilig å virkelig nyte tiden her med reising og farting. Fagene jeg har dette semesteret er Principles in Conflict Resolution, States and Nations og Introduction to Psychology. Virker som interessante, lærerike og dagsaktuelle fag alle sammen. Vi har mottatt håndbøkene for emnene, og det blir noen essay å skrive dette halvåret også ;)

Dette semesteret har det kommet mange nye norske studenter, tror det er godt og vel over 30 til nå. Har rukket å hilse på flere av dem, og jeg må si at det fins mye bra norsk ungdom! Sånn er det med den saken! Ja, også er hun ene studenten fra Lillehammer!!! Det er gøy! Ikke hver dag man møter ei fra Lillehammer i Auckland. Thea skal studere kommunikasjon her de neste tre årene.

Forrige uke var vi forresten en gjeng på Cricketkamp, det var mye mer moro enn jeg hadde forestilt meg. De som påstår at cricket er kjedelig; nei nei nei!!! Man må bare skjønne spillet så er man skikkelig med! :) og noen dager senere var det Rugbykamp på Eden Park... :)
Og i går kveld var en 6-7 jenter som hadde frustrerte fruer-aften her oppe hos meg. Siste sesongen av fruene går på mandagskveldene og det er jo gøy å se den sammen!

Cricketkamp på Eden Park
Black Caps vs South Africa - South Africa vant med ett mål!!

På torsdag har vi ANSA informasjonsmøtet på den faste baren vår i Queen Street, før det braker løs med semesterets første Quiz. Jeg og Elena har overtatt Quiz ansvaret, det kan ikke bli annet enn bra!
Utenom alt dette har jeg jobbet litt med ANSA ting og tang. I dag tidlig var jeg og tre andre studenter her i Auckland på frokost med konsulen i Auckland og 13 stortingsmedlemmer fra Kommunal- og forvaltningskomiteen. De jobber med saker som urbefolkningsproblematikk, og skulle blant annet lære om Maori'ene. I tillegg ønsket de å snakke med norske studenter i Auckland, og via konsulen ble det til at vi fire fikk være med. En av sakene vi tok opp var dette med vanskelighetene med å få gjort om studentvisum til arbeidsvisum. Ellers snakket vi veldig "casual" om hva vi gjorde og hvor lenge vi skulle være her. De kjente folk på Stortinget som jeg også kjenner (venner av mamma og pappa), og plutselig hadde vi felles referanser til ting (som for eksempel tegnspråk), moro! Flott penn fikk vi også, som takk for at vi stilte opp.

Også kan jeg fortelle at jeg har kjøpt meg en liten bil i forbindelse med at jeg kanskje har fått meg en liten deltidsjobb på en fellesbolig for døve og utvilingshemmede. Det er flere avdelinger, men disse to avdelingene vil i hovedsak være der jeg skal bruke mest tid på, hvis det blir aktuelt at jeg skal jobbe der litt dette semesteret. Jobben er et godt stykke unna sentrum, og kollektivtrafikken er ikke alltid like beregnelig så jeg tenkte at en liten bil hadde vært greit. Jeg selger den selvfølgelig før jeg drar hjem.

Mitt nye fremkomstmiddel

Ja, også har jeg meldt meg inn i treningsstudioet LesMills! Det er det største treningsstudioet i New Zealand med noen av de beste saltimene verden over! Det går en del i dans, som passer meg ypperlig!! Han ene Bodyjam instruktøren er Gandalf; treningsinstruktørenes svar på Bruce Willis (eller noe sånt). Så det er stas å trene og snakke med han etter timen og sånt. Jeg har vært medlem i en uke nå og er storfornøyd! :)

ANSA Sentralt (I Norge) har for tiden en kampanje som heter Ut:Rop! Det handler i korte trekk om at de jobber for at hele 70 % av skolepengestøtten skal bli gitt som stipend, som tilsier en reduksjon av studiegjelden på hele 40 000 kroner. Det skal lite kalkulatorregning til før man skjønner at det er snakk om store summer etter noen års studier. Staten oppmuntrer studenter til å reise utenlands, for å ta med verdifull kompetanse og erfaring, men hvor blir anerkjennelsen av? Ved noen høyskoler/universiteter er studieforløpet til og med lagt opp med et obligatorisk utenlandssemester. De pengene må jo komme fra et sted. For å støtte dette trenger man kun å ha en utropstegn plakat, et kamera, en student og en data sånn at man kan sende inn bilde. Super enkelt og man føler seg super engasjert!
På søndag hadde vi ANSA møte, og da måtte selvfølgelig (gode eksempler som vi er!) vi fire som var i Auckland ta både gruppe- og enkeltbilder og sende inn.

Vi støtter selvfølgelig ANSAs' Ut:rop! kampanje!
Elena, Mats, Stian og Sirwa

Tusen takk for de hyggelige kommentarene, det blir satt så pris på. Og for de som påstår å ha sett meg i Tranby… jeg må tydeligvis gjemme meg bedre neste gang ;) (Fra spøk til alvor; er helt sikker på at det ikke var meg). Og Ida, TUSEN TAKK for kortet! Hahahaha, jeg må leee!!! Glad du delte det du delte ;)

Ha det godt folkens, ta vare på hverandre og be safe!

Klem fra Auckland
Sirvipirvi // Sørwy // Sirvej // Sirwa

Også du... rett opp ryggen, senk skuldrene... litt til... sånn ja! Og Smiiil :) Nå kan du ta dagen/kvelden med storm!

Nytt år, nye muligheter, nye eventyr

Kia Ora!

Godt nyttår! Ja, jeg vet… vi er allerede i februar så ”godt nyttår” er vel ”gammelt nytt”, men sånn er det når man er så buzy buzy at man ikke rekker å oppdatere bloggen så ofte. Håper det nye året blir bra for alle og enhver mann og kvinne! Siden jeg var her sist har jeg hatt familiebesøk fra Norge, vært i Australia i to uker, kommet hjem fra Australia, og flyttet inn i ny leilighet (samme studentbolig, men forskjellig leilighet. Bor i 12.etg denne gangen og i det andre tårnet). I tillegg har jeg jobbet litt med ANSA-ting og gjort litt i stand til det kommende semesteret. Har fått møtt noen av de nye norske studentene som har kommet til byen, og det var veldig hyggelig. Nå er det under to dager igjen til Elin kommer, det blir veldig stas! Hun tar flyet om ikke mange timene! Vi skypa her om dagen, og da ble det hele mye nærmere virkeligheten enn det har gjort. Februar har jo vært så langt fram i tid, men nå er den her!

Familiebesøk var helt supert! Det var så godt å være med de jeg setter aller høyest <3 Vi dro på fisketur, strand piknik, biltur til Rotorua og Lake Taupo, shopping (et must!),  besøkte familievenner, osv. Jeg har alltid forbundet fisking med venting, venting og atter venting på at fisken skal bite på kroken. Derfor var gleden stor da jeg erfarte at fisking jo faktisk er veldig gøy!! Så gøy at jeg har vært med på hele tre fisketurer siden desember. Om jeg har fiskelykke kan diskuteres, men det er ingen som kan motsi at jeg opplever maksimal lykke når jeg er på fisketur hvert fall!! :D

Precious <3

                                                           

På besøk til waterfalls i nærheten av Papakura

Storfamilien :-)

*Fiskelykke*

Etter tre uker (som utrolig nok gikk veldig fort!), måtte vi kjøre familien til flyplassen og vinke farvel for denne gang. Det var ikke gøy :’(
En uke senere dro jeg til Sydney i Australia med Helena, det var gøy! :) Vi var der sammen i fire dager, før jeg tok toget til Brisbane på egenhånd og skulle være der resten av oppholdet. Det første som møtte oss var sol og sommer, høy luftfuktighet og utrolig mange mennesker. Sydney er jo en storby med over fire millioner innbyggere. Litt av en overgang fra Auckland med sine 1,5 million innbyggere (innbygger nr 1,5 ble født for tre dager siden faktisk!).

I Sydney bodde vi på backpackers sentralt i byen og trivdes veldig godt der. Kom i kontakt med andre reisende og lekte turister gjorde vi også. Jeg var blant annet på guidet tur inne i det verdensberømte Operahuset, det var fantastisk å være der og oppleve det "alle" snakker om. Visste du at arkitekten til byggverket er danske Jørn Utzon, det tok ca 14 år å bygge det hele og kostet over 100 millioner dollar? Det som er trist å tenke på er at etter en kostnadskrangel hvor Australia ikke ønsket å betale alle utgiftene (kostnadene ble budsjettert til syv millioner dollar og det skulle etter planen ta fire år å bygge det) trakk Utzon seg fra prosjektet, reiste hjem til Danmark og fikk aldri se kunstverket sitt. Han døde i 2008 av et hjerteinfarkt, 90 år gammel.

Det verdensberømte Operahuset i Sydney
(Det var ikke lett å ta bra bilder av bygget i solskinnsvær)

Gikk en tur på Sydney Harbour Bridge

Helena og meg på den berømte Bondi Beach

Etter fire flotte dager satte jeg meg på toget en tidlig tirsdagsmorgen nordover til Brisbane. Togturen skulle ta 15 timer, inkludert et bussbytte på tre timer. Tekniske problemer med radioutstyret (Til NSB: Noen problemer er universelle, om det er til noen trøst...) gjorde at vi fikk en senere start enn forventet fra Brisbane, og etter noen timer var vi allerede 1,5 timer forsinket. Det endte med at vi måtte bytte til buss noen timer før planlagt. Ved midnatt var vi fremme i Brisbane, like hele, men ganske trøtte :) I Brisbane var det enda varmere og fuktigere, så her var det bare å smøre seg godt med solfaktor!!

Her bodde jeg først noen dager på et backpackerssted ca 10 min unna sentrum. Den første og andre dagen møtte jeg Anette som bor i Brisbane og viste meg rundt i byen. Vi dro på det kjente stedet Surfers Paradise hvor jeg fikk surfa noen timer, det var gøy :) Det eneste kjipe var at jeg klarte å slå øret mitt (tror det påvirket trommehinnen litt) med surfebrettet, veldig vondt og skummelt! Men tror ikke jeg har noen varige mèn. Surfers Paradise var helt STAPPFULLT av folk, spesielt på stranda! Er et skikkelig turiststed med mange backpackere. Det er i og for seg veldig bra, men jeg synes den ene dagen var nok.

Dagen etter dro jeg på en tredagers busstur til sandøya Fraser Island ca 5 timer utenfor Brisbane. Det var et busselskap som hadde ansvar for alt av guiding, mat og overnatting så det eneste vi andre gjorde var å kose oss på tur, bli kjent med de andre som også var på tur og knipse i vei. Fraser Island er verdens største sandøy med sine 1630 kvadrat km og er 122 km langt. Spennende greier. I tillegg er den kjent for å ha dingoer, de ligner på hunder og kan være farlige. Hvis vi møtte på en (eller flere) ute i det fri skulle vi IKKE løpe, men stå rolig og virke store og sterke. Vi så kun èn som sto noen meter unna bussen. Turen var kjempe bra!!! De som var med på tur var hyggelige folk og noen av dem har jeg fremdeles litt kontakt med. Vi bada, tok masse bilder, spiste god mat, kjørte en del buss på stranda og litt i skogen, gikk i organiserte turer og tittet på noe som lignet på en regnskog, gikk på en nydelig sanddyne (noe av det beste med hele turen), tok fly og sjekket ut utsikten fra oven, og generelt bare hadde det kos :)

   

Meg på Fraser Island

Yoga og Fraser Island hører sammen

På vei oppover sanddynen

Meg, Lilje (Russia), Luzie (Sveits) og Margot (Frankrike)
Klærne vi har surra rundt oss er for å beskytte oss mot sola, ikke fordi vi var spesielt kalde... Det var så varmt!

Meg i kjent stil...
Dette er et av favorittbildene mine så langt. Liker så godt fargekontrastene og det at bildet er knipset tilfeldig

Min nest siste dag i Australia ville jeg tilbringe på Australia Zoo. Jeg har hørt veldig mye om stedet, i tillegg til å ha sett TV bilder og dokumentarer, mest om krokodillejegeren Steve Irwin. Steve Irwin og hans familie startet, eide og drev Australia Zoo. Irwin døde under innspillingen av en undervannsdokumentar i 2006 hvor han ble stukket i hjertet av en piggrokke. 
Mange flotte dyr å både se og ta på der. Det regnet fra jeg tok bussen på morgenkvisten til jeg kom hjem (jeg var søkkvåt!), men det la ingen demper på dagen :)

Mitt personlige mål for dagen var å holde denne slangen som du ser under. Jeg var "litt" småskjelven, men vi fant raskt tonen og bondet (som du ser tydelig på bildet). Han het John (eller var det Jack? Samma det...) og veide 18 kg.

Meg og John

Det var skikkelig stas å mate kenguruene :)

Krokodilleshow

Elefantshow

Ja, det var et lite livstegn fra meg for denne gang. Tusen takk for alle mail, kort i posten, meldinger på facebook og SMS, det varmer alltid. Hvis jeg ikke har svart enda er det kun fordi jeg ikke har fått anledning, men det kommer, det kommer ;)
Før jeg avslutter vil jeg gjerne få gratulere min kjære Aud Eli og hennes Lars som ble stolte foreldre til to nydelige prinsesser 27.januar! Varme klemmer sendes over <3


Ønsker dere alle en kjempe fin helg (det som er igjen av den). Jeg hadde satt veldig pris på en liten kommentar før du går sånn at jeg vet at du har vært her :-)


Klem fra Auckland,
Sirvipirvi