Roadtrip og WWOOFing

Heisannhopp!
Sist jeg blogget var jeg godt i gang med pakking av både glede og tanker for biltur og WWOOFing. Jeg prøvde å ikke ha for mange forventninger til hva som ventet meg, men glede meg over sommerferie og tre uker hvor jeg fikk oppleve mer av New Zealands vakre landskap og møte nye mennesker. Bilturen ble veldig innholdsrik og bra, og WWOOFingen var gøy og lærerik! Vi var sju reiseklare studenter som hadde med oss telt og soveposer og skulle campe oss nedover til Sørøya. Turen var bittelitt planlagt på forhånd, resten ble taklet med "vi tar det som det kommer". Noen netter overnattet vi på campingsteder, en natt overnattet vi ute i det fri på fjellet og resten sov vi på backpacker steder.

"One big happy family"

Reiseruta
Auckland - Taupo -  Norsewood - Wellington - Kaikoura - Arthurs Pass - Lake Tekapo - Queenstown - Christchurch - Auckland

Fredag ettermiddag (11.11.2011 <-- sjekk datoen!), ganske langt etter tidsskjema, la vi ut på tur! Etter mye fram og tilbake ble det til at romvenninna mi Laura, Camilla og jeg skulle kjøre Øyvinds bil og møte Caroline, Øyvind, Tore og Andrè i Taupo. De skulle hoppe i fallskjerm først! Det var første gang jeg kjørte ut på motorveien her i NZ, og må si det gikk veldig bra! Til tross for at klokka var veldig mange, 100km sone utpå landeveien (som jeg aldri turte å kjøre opp i!) og skummel trailersjåfører som peker på deg når han slepper deg forbi... det var seriøst dritskummelt! Og vi fant aldri ut av hvorfor han gjorde det.

Første stopp

Dagen etter kjørte vi mot turens første planlagte stoppested; tettstedet Norsewood. Stedet ble grunnlagt i 1872 da Skandinavere bosatte seg der, etter at New Zealand ville at folk fra disse landene skulle utvandre til NZ. Fra passasjerlistene kan man se at mange av nordmennene kom fra Vestfold og Østfold. De nye innbyggerne tok med sitt språk og kultur til det nye landet. Det var bygget en Stavkirke og flere av gatene hadde Skandinaviske navn. Det ble snakket norsk frem til 1920-årene, men etter hvert ble morsmålet borte siden de nye innvandrerne ville bli "naturaliserte bristiske borgere". Byen tar fremdeles vare på sitt norske opphav og feirer 17.mai hvert år. Jeg hadde håpet å finne noe norsk mat der, f.eks brunost siden det var en ostefabrikk i nærheten, men det var det ikke noe av.

Mellom nord- og sørøya går det ferje som vi tok fra hovedstaden Wellington til Picton, en tur på ca tre timer. Første kvelden på sørøya campet vi i byen Kaikoura, en kjempe fin kystby og jeg, Camilla og Caroline bestemte oss for å gå en tur. Vi klarte å gå oss litt bort og enden på visa var at et Australsk ektepar som var i NZ på ferie kjørte oss tilbake til parkeringsplassen der bilen vår sto. Jada....!

Kaikoura
Photo: Caroline

Den andre kvelden vår på Sørøya bestemte vi oss for å campe ute i det fri, i nærheten av et sted som heter Arthurs Pass. Dagen etter ville vi, spreke som vi er, gå opp på passet. Det ble noen lange dager med bilkjøring, og selv så mye jeg liker å kjøre bil, så var det godt å få beveget litt på seg og. Heldig som jeg er, hadde jeg fått sjokoladepakke i posten hjemmefra noen dager før bilturen. Det forklarer både melkerull og kvikk lunsj på tur :-)

Vi telta ute i villmarken

Lunsj i parken

Dagen etter var vi på Mountainbiking i Lake Tekapo. Vi bodde på et backpackersted og leide sykler og testet kjøreforholdene ute på fjellet/åpne sletter. Jeg elsker den frihetsfølelsen det er å sette seg på en sykkel med vinden i håret osv, og med værgudene på vår side var det en herlig dag!

N Y D E L I G natur på Sørøya

Mountainbiking ute i det fri

Den ettermiddagen kjørte vi ned til et sted som heter Wanaka, og campet for natten.

Dagen etter bestemte jentene seg for å gå en tur, mens gutta ville utforske puzzling world. Det er et kjent sted hvor man kan leke seg gjennom forskjellige puzzle ting.

Pure beautiful

Selv om det var kjempe fint og flott der vi var, bar det videre til Queenstown. Må vel si det var byen jeg hadde gledet meg mest til. Vi hadde hørt mye fint om fjellbyen og hadde bestemt oss for å være der i tre dager. Og byen sviktet ikke! Byen var mindre enn jeg hadde forestilt meg, men det var dobbelt (minst!) så koselig der. Det var mange fortauskafeèr og spisesteder rett ved havna; et perfekt sted å tilbringe late ettermiddager på. Flere timer ble brukt her på kortskriving og nyting av livet! :-)
Hvis du drar til Queenstown en gang må du dra innom Fergburger og spise burger der! Stedet er verdenskjent og det ikke uten grunn. Burgeren var kanskje tre ganger så stor som en middels stor Mc'ern burger og smakte veldig veldig godt!

Det første vi gjorde når vi kom hit var å booke Nevis Bungyjumping til morgenen etter. Så var det bare å angre litt på hva en egentlig hadde gjort. Og begynne å glede seg til man faktisk hadde gjennomført det og kunne skryte av det til hele verden!!! Nevis bungyjumping er New Zealands' høyeste "hoppe-i-strikk"-sted med 134 meter. Et av de høyeste stedene å bungyjumpe i verden er i Sør-Afrika med 216 meter og i Kina med 233 meter. Jeg fikk ikke lyst til å hoppe på disse stedene altså, ikke i det hele tatt... og hvis jeg ble fristet til det så deler jeg det hvert fall ikke enda haha! ;) Vi ble hentet dagen etter på kontoret i byen og kjørt ca 35 minutter til der vi skulle hoppe fra. Etter ca 15 minutter kom vi til en bru og sjåføren forklarte at der kunne man hoppe i strikk, men der var det "bare" 40 meter ned... (som virket veeeldig langt ned!) og vi skulle opp i 134... Do I need to say more? Når vi kom dit fikk vi på oss utstyr og kjørt med noe som lignet på en gondol bort til der vi skulle hoppe. Først var det gutta som hoppet så var det jentene, og jeg var sist. Du blir festet med strikk rundt anklene og hopper fra en liten plattform rett ned mellom to fjell med 8,5 sekunders fritt fall. Helt sykt!!!!!! Drit skummelt!!! Jeg måtte sette meg ned to ganger for jeg var så redd, før jeg til slutt bare måtte gjøre det før jeg fikk tenkt meg så mye mer om. Han instruktøren som skulle sende meg utfor måtte til slutt ta en liten alvorsprat med meg og sa at jeg hadde ett minutt på meg til å bestemme meg. Hvis jeg ikke ønsket å gjøre det var det helt greit og det var mange før meg som hadde trukket seg. Men jeg ville jo!!! Og Tore, Camilla og Caroline sto alle på hjørnet og sa jeg måtte gjøre det og hvor kult det var når jeg først hadde hoppet! Da var det bare en ting igjen å gjøre; HOPPE!!! De første tre sekundene tenkte jeg "hva er det jeg driver med???", men så forsvant redselen og det var GØY!!! Som instruktøren sa; "You'll never be ready to jump". Man må bare hoppe i det! Retten og sletten! :D Dette kunne jeg selvfølgelig ikke fortelle mamma og pappa om før etter at jeg hadde gjort det, de har en grunn til å være veldig rasjonelle og smarte! ;)

We did it!!! :D

Etter å ha utfordret oss max fant vi ut at vi måtte gå opp noen av de flotte stiene og nyte vakker natur

MAGIC

Etter tre fine dager i Queenstown var det tid for å komme seg videre og oppleve WWOOFing livet. Tore og Andrè skulle tilbake til Norge ikke lenge etter så vi satte på med dem tilbake til Christchurch. En overnatting i utkanten av byen og vips så var WWOOFing tilværelsen i gang. Christchurch er forresten den byen der det var jordskjelv i for ca ett år siden (februar). Du kunne se at det var store skader på bygningene og byen er fremdeles i oppbyggingsfasen.
Siden jeg ikke var helt sikker på hva jeg skulle forvente meg i forkant av oppholdet hadde jeg ikke så mange forventninger heller. Jeg tenkte at uansett hva som kommer, så blir dèt også en opplevelse og erfaring rikere. Og det ble det! :-) Familien vi kom til besto av mor, far og tre sønner. De var opprinnelig fra Holland, men hadde bodd 9 år i New Zealand. I tillegg bodde det en Amerikansk familie hos dem samtidig som vi var der (de var også WWOOFere), mor, far og to små barn. WWOOFing livet besto mye av forskjellig dagligdagse gjøremål som å vaske og tørke, lage mat, osv. Det gikk mye i meieriprodukter da familien hadde egen melk fra kua som de laget yoghurt og ost av :)Vi hjalp til med det famillien trengte hjelp til, rett og slett. De siste dagene var vi mye ute i hagen og sådde gulrøtter og luka osv. Det likte jeg. Jeg lærte mye om forskjellige måter å leve på, om organisk jordbruk og om små ting man kan gjøre for å spare både seg selv og miljøet for alt det skadelige som finnes av kjemikalier. På kveldene så vi av og til filmer med barna eller hadde gode diskusjoner med familien. Det var kjempe koselig å være to og dele opplevelsen. Det ble mye fnising og latter!! :D

WWOOFing Family

Melket ku gjorde jeg også! :-) Hvem skulle tru det, etter å ha sett mine nærkontakt-med-ku-opplevelser i India...?
Julie mente det ser ut som jeg melker som om jeg ikke hadde gjort noe annet enn å være budeie hele livet... takk du, men tror kua er uenig.

Knis knis :)

Julebakst på WSA!

Fredag kveld bestemte vi fire av oss som er igjen her på studentleilighetene (for sommeren) å bake pepperkaker. Pepperkakedeigen var litt à la Toroposene hjemme hvor man tilsetter egg og smør. Ikke helt samme pepperkakesmak som i Norge, men det kan man ikke forvente heller når man er på andre siden av jorda! Godt var det hvert fall ;-)
Ellers har det vært noen late, men velfortjente dager her i Auckland. Det har gått mye i felleslunsjer og middager, scrabble og Prison Break maraton. Jeg elsker prison break! Det er ikke overdrivelse i det hele tatt!! Man kan si mye om fengselsfanger i et høysikkerhetsfengsel in general, men av en eller annen grunn, når Hollywood lager show, da plukker de ut noen av de kjekkeste i landet (og på kloden) til å være med på lasset... Kan ikke slå feil! Og så har jeg vært på Familiebesøk til Papakura. De har fått en liten prins og jeg måtte jo selvfølgelig hilse på han. Han var nydelig, som babyer flest <3
Fredag formiddag var jeg og Elena (norsk psykologistudent i Auckland) på stranda. Det var kjempe deilig å ligge i sola å bli brun. Men! Ozonlaget på denne kanten av verden er ikke mye å skryte av, og sola er derfor veldig sterk. Jeg er vanligvis veldig flink med solkremen, men denne gangen glapp det litt og resultatet er at jeg er rosa som en tomat. Om det er vondt? Ja, det skal jeg love deg!! Men men... noen vil vel si at det å være solbrent i desember er et luksusproblem. Men det er ikke mindre vondt av den grunn. Nok om det!

I går (lørdag) var det "Christmas in the park" - en julekonsert med noen av New Zealands største artister. I år går pengene til Surf Life Saving, som har som mål å sørge for sikkerheten til de som surfer. Vi kom såpass seint at vi kun fikk med oss fyrverkeriet på slutten, det minnet meg om nyttårsaften (som er snart), men det var absolutt verdt å komme kun til det og. Parken var helt stappfull med folk og jeg kan bare tenke meg det var skikkelig liv tidligere på kvelden.

I dag (søndag) gikk jeg og Camilla en tur til et sted som heter One Tree Hill her i Auckland. Det var ca 15 min med buss og så gikk vi opp til opp til toppen. Det er en 182 meter høy vulkansk topp, og det var et lavautbrudd for 20 000 til 30 000 år siden som dannet området.

Google bilde

Nyter kakao og utsikten med vinden i håret :)

I heisen i sta fant Camilla ut at hun skulle regne ut hvor mye tid hun brukte i heisen i løpet av et år på WSA. Hun bor i 11. etg (det gjør jeg også for sommeren), og med noen tastetrykk (15 sekuner pr heistur, ca 6 ganger hver dag) fant hun at hun bruker ca 4,5 timer i løpet av et semester. Det blir 9 timer i løpet av et år. Sånn omtrent! Jeg bodde i 14. etg forrige semester, så da har jeg brukt noen minutter mer enn det. Det er noe å tenke på! Og siden vi har tid til å regne på sånne ting; vi har ikke lite å gjøre altså, for dere som lurer på det ;)

En ting til før jeg avslutter! Den nyeste boka til Ellen Degeneres "Seriously... I'm kidding" er utrolig bra. Jeg leste den på 24 timer! Så hvis du er lei av julerush og mas og kjas, sett deg ned og les den! Den er morsom og får deg til å se livet i et annet perspektiv! Forresten, jeg har ikke fått julestemning enda. Hvordan er det mulig å få det når været er så fint at man kan ligge på stranda? Butikkene har gjort i stand til jul siden oktober, men det har virkelig ikke hjulpet noe på julestemning. Det er julepynt overalt, men for meg er det kun desember, ikke jul. Ja ja!

Kom på en ting!! For en stund tilbake, oppi all eksamenslesinga, var jeg og Camilla en tur på Starbucks for å koble litt av (der har vi blitt godt kjent...). Når man bestiller kaffe der skriver de navnet ditt på koppen. Ofte får jeg "Can you spell that for me?" når jeg sier navnet mitt, og til og med da blir det litt krøll med bokstavene. Men ingen stor sak, kjært barn har mange navn sier bare je! Men denne gangen var det Camilla, som har et såpass vanlig navn, som var i mine sko.

Sirwa hadde de ikke noe problemer med å skrive, Camilla derimot...

Om to dager kommer Familien min fra Norge!!! Jeg gleder så masse til å klemme på dem igjen og ha de rundt meg!!! :D En bedre julegave enn det kan man ikke få! Derfor har vi bestemt oss at det blir vår julegave til hverandre; å være sammen på andre siden av kloden! Det er helt perfekt! Når jeg kom tilbake fra turen hadde det kommet julekalenderpakke i posten hjemmefra. Første desember var det kaviar og tredje var det makrell i tomat!!! Hurra! :D Og så melkesjokolade de andre dagene da, selvfølgelig :D

Nå må jeg avslutte for vi skal lage lavkarbo lapper med bringebærsaus! Nam! :-)

Ha en kjempe fin førjulstid. Jeg setter veldig pris på kommentarene jeg har fått på bloggen hittil. Da er det ekstra gøy å sette seg ned og blogge. Legg gjerne igjen et spor sånn at jeg vet at du har vært her :-)

Ha det godt!

Førjulsklem fra Sirwa :-)
Kia Ora