Kia Ora:)
(Fra Wikipedia;
Kia ora is a Māori language greeting which has entered New Zealand English. It means literally "be well/healthy" and is translated as an informal "hi")
Ja... nå har jeg endelig kommet meg trygt på plass i Welleslet Student Apartments her i Auckland. Jeg har ikke hatt internett før nå, det har vært helt greit for det har vært nok å gjøre.
Klokka er veldig seint; 03:10 viser den nå og jeg burde vært i drømmeland for lengst! Men... det er jo så mye jeg vil få unna og som Jay Sean synger "time will wait for no one...". Likevel, vil skrive litt før jeg legger meg.
Ja... tirsdag ettermiddag, etter en kjempe vond avskjed og det værste bak seg kunne vi konsentrere oss fullt og helt om reisa. Caroline, Øyvind og jeg ble fort kjent (men jeg vet fremdeles ikke hva favorittfilmene deres er, Ingeling ;) ),og smil og latter ble raskt en naturlig del av samtalen.
I går natt før jeg sovna begynte jeg å tenke på hvor heldig jeg har vært med reisefølge, både nå og når jeg dro til India. Makan til flotte folk skal man jammen meg lete lenger etter! ;)
 |
| Ready! |
 |
| Bye bye lovely family <3 |
Det første som skjedde når vi kom til gaten vår var at brannalarmen gikk! WHAT!?! Så langt kom vi! Alle måtte ut en bakvei og etter 7 minutters venting ute var alt i orden og vi kunne gå tilbake til plassene og vente på ombordstigning. Forsøk to gikk mye bedre og snart var vi på vei til London.
I London hadde vi god tid, litt for god tid tydeligvis, for etter en deilig middag og masse skravling kom vi på at vi kanskje skulle bevege oss til gaten flyet skulle gå fra. Det endte med at vi måtte spurte (kjente at jeg skulle jogga litt mer de to siste ukene jah...), men! Det endte godt og snart satt vi på et nytt fly.
Forresten, når vi gikk av flyet i London møtte jeg tilfeldigvis på ei som også jobbet på CSS, hun skulle til Nigeria og hospitere på et sykehus tror jeg. Sprøtt med tilfeldigheter!!!
 |
| Middag på Heathrow |
 |
Middag på Heathrow
|
 |
| Vi har kommet til Hong Kong, venter på at flyet skal bli klart sånn at vi kan reise videre til Auckland |
 |
| Info på kinesisk også |
 |
| Sånn ser Hong Kong ut fra flyplassen |
Etter 12 timer til Hong Kong, et kort stopp, tilbake på det samme flyet og 11 nye timer var vi absolutt klare for å komme oss av flyet! Torsdag kl 09.00 var vi fremme!
Her i New Zealand er det vinter på denne tiden av året så i motsetning til India som slo meg med intens varme og fuktighet var det behagelig "normal" temperatur, litt vind og sol som traff meg! :-)
Min første øyeblikkelige reaksjon på taxituren til bostedet var at New Zealand er så rent og pent (mulig jeg ubevisst sammenlignet det med India?!?), grønt og stort som USA. De kjører på "feil" side av veien og absolutt alt er oppned/motsatt fra hva jeg er vant til! Alt fra hvilken vei man snur nøkkelen for å åpne og låse døra til lysbryteren som må trykkes ned for lys og opp for ikke-lys. Og mange flere ting, men det kommer jeg ikke på nå...
Vi kom frem til leilighetene, fikk nøkler til rommene våre, dyne, pute og laken og en del informasjon.
Jeg og Øyvind hadde orienteringsdag fra kl 08.45 så vi kom oss raskt ned til skolen (2 timer på overtid) som er bare 3 minutter å gå fra hybelen vår. Jeg har eget soverom, bad, stue og kjøkken deler jeg med foreløpig to andre jenter, men det kommer ei til i løpet av kort tid. Hun ene heter Rhea er opprinnelig fra India/Chandidarh (YEAH!), studerer journalistikk og Paula fra USA studerer fashion. I sta fikk jeg vite at Rhea er skikkelig fotballinteressert og har jobbet for store TV kanaler i India (og London?? husker ikke) med å rapportere fra kampene (hva heter det?).
Selv om vi ikke visste helt hva vi hadde gått glipp av når vi kom ned følte vi vel at vi ikke hadde gått glipp av så mye for vi fikk ordnet alt vi skulle i løpet av 10 minutter! Så nå er forsikrig og studentkort i orden, og i dag var vi på et annet informasjonsmøte for utenlandsstudenter. Det var mange fine turer vi ble anbefalt å dra på og jeg tror det kommer til å bli en del reising fremover :)
I Norge har vi Karl Johan. Her har vi
Queen Street. Det tar ca 6 minutter å gå ned (bare nedover til byen, dermed bare oppover når du kommer hjem... :S) og det er mange bra butikker der.
Har møtt en del nye folk til nå. Ikke så mange sauer enda.
Her i Auckland bor det en kurdisk familie som er gode venner av mamma og pappa fra Kurdistan tiden og de måtte jeg jo selvfølgelig besøke! Jeg fikk høre at de var snille og hyggelige mennesker, og det var absolutt det inntrykket jeg fikk når jeg snakket med dem på telefonen dager før jeg dro.
Caroline og Øyvind ville også være med på familiebesøk så vi ble hentet av hun ene dattera i familien og kjørt et stykke til hun andre dattera på jobben som kjørte oss hjem siden det passet seg best sånn. Det er ca 30 km til der de bor og det er jo grei avstand. Jeg hadde hørt at de har to hunder og det sier seg jo selv at jeg ble bittebittelitt redd når jeg tenkte på det. Bare litt! Men så sa hun dattera som kjørte oss helt hjem at han ene var sånn som kunne "eat you alive" - så hyggelig da!, men den var i bur ute og passet på huset så det var ikke noe å bekymre seg for! Puh!! Blei 159378 kg lettere! og den andre hunden var en gammel kjempe søt hund som var snill som dagen lang so nooo worry!! :D
Familien består av en mor og far og 4 barn, to hunder, en kanin, noen fugler, noen bier. Hun ene dattera (hun første som kjørte oss) har to barn og bor ikke langt fra dem, hun andre dattera jobber i meglerfirma og bor hjemme, en sønn som jobber som mekaniker og en sønn til (også mekaniker) med kone med baby i magen som også bor hjemme.
Vi ble møtt med masse kos og klem, smil og sååå mye gjestfrihet. Snille sa du? De er jo helt fantastiske :D Vi spiste masse god mat, noe attått for de som ville, skravling, så på bryllupsfilmen fra når sønnen og svigerdattera giftet seg og mye mer! Så ble vi kjørt hjem når det var riktig seint. Vi drar nok ganske snart tilbake :)
Ja... jeg skulle bare skrive noen få setninger, men det var så mye jeg ville fortelle! Nå tikker klokka 04:40 så jeg bør legge meg.
Ha en kjempe fin fredagskveld og god helg!
PS: Kjære Julieduutrolige;) Du trenger ikke å bekymre deg for at billetten koster skjorta... på sommerstid er det veldig varmt og da trenger du uansett ikke skjorta ;) Dessuten trodde jeg ikke du spiste så mye salt... og hadde du ikke en eller annen rik onkel i Amerika? ;) Når det er sagt; jeg har full forståelse for problemstillingen du retter søkelyset mot :)
Kyss på deg <3
Varm klem fra meg :-)
