Nice memories

Hello there ;)

Time to look back at incredible memories.

I have some pictures from Himachal that I want to share. Enjoy! :)

One thursday in november a group of Hindu people came to MCS, sang, prayed and gave us good rice. I think it was a group of people in Palampur that travels around and visits different schools and workareas doing religious work.

Some sweets that we got

and lovely rice.
Eating with our hands has become a natural part of our stay

Playing cricket in English class

Vivek and Sapna

Poster with the names of all the volunteers that have been in Himachal in 2010

Two Camp Managers
Kelash, me and Manoj

Triund - trekking

The tailor in Bindraban. My suit is ready. Do you see the green dress on the wall? :-)

 Painting on a wall in Bindraban...
Reduce, reuse, recicle... plant more trees...

Love

Kangra fort

Kangra fort with my girls

Photoshoot with Julie down by the river (Himachal)

Nice pose :-)

I hear this a lot over here: "Do you speak Hindi? You look totally Indian" :-)
Jeg har fått høre dette veldig mange ganger: "Snakker du hindisk? Du ser ut som en inder" :-)  De fleste som har trodd jeg er inder (det var faktisk en gutt som kom bort til meg på busstasjonen i Chandigarh og spurte etter hvilken buss han måtte ta hjem, på hindi hehe) mener jeg ser ut som folk fra Kashmir og Jammu området.

And for those of you who wonders if I get to practise sign language over here: Yes! Julie has been eager to learn (and maybe become sign language interpretor herself?) so we've been using signs in daily communication (not everyday, but at times).

Og for dere som lurer på om jeg får holdt tegnspråket ved like...Ja! Julie har vært ivirg på å lære (og kanskje det er tegnspråktolk hun skal bli?) så vi har, ikke hver dag, men av og til, tatt opp henda :-)

I
Jeg

learn
lærer

tegn
sign

language
språk
:)

Josè came back to Himachal for a few days before we went to Goa :-D

Something very nice happened on monday evening (dec 6.). I came home by bus after going to town, Madgao. It was around 7 o’clock and dark outside when I went off the bus and walked home. The bus dropped me off around 20 minutes walking from here (it was the nearest busstand) and I was looking for a tuk-tuk or taxi. After walking for about 1 minute a guy on a motorcycle stops and asks where I’m going. I told him and he asked if I needed a ride. I asked how much he wanted and he said “nothing”. “Nothing” can mean a lot of things so I answered “no, then I don’t want a ride”. He explained that he was going nearby anyway and that’s why he could drop me off there. “Okey, thank you” I said and got on the bike. He was a nice guy and told me about what he does and I did the same. And he dropped me off right outside here, didn’t want any money and waited with the light on for me to come inside before he left. I am very thankful and will never forget the fact that he took the time and drove me home in the dark. And the worst thing is that I'll not recognize him when I see him because it was so dark and I really didn't get to see his face that much. And no, I wasn’t afraid at all. I know I shouldn't just get a ride with a completely stranger, but it was just something with his whole presence that made me trust him. I love it here!

Mandag kveld skjedde det noe veldig hyggelig som jeg kommer til å huske veldig lenge. Jeg hadde vært i byen Madgao og tok bussen hjem. Siden den bussen jeg tok ikke kjørte ved siden av her vi bor måtte jeg gå av ca 20 min unna og gå hjem. Klokka var nærmere 19 og det var mørkt ute. Jeg tenkte at nå var det bare å finne en tuk-tuk eller taxi og komme seg inn. Siden det var et litt øde sted måtte jeg gå et lite stykke. Etter ca 1 minutts gåing kommer det en ung gutt, like gammel som meg, på morosykkel og lurer på hvor jeg skal. Jeg forklarte han hvor jeg bor og han lurte på om jeg ville sitte på. Jeg spurte hvor mye det kostet og han svarte med “nothing”. Vel… “nothing” kan jo være så mangt så jeg sa “no, then I don’t want a ride”. Han forklarte at han skulle til et sted like i nærheten og derfor tilbød meg å sitte på dit. “Okey, thank you” svarte jeg og satte meg bakpå sykkelen. Vi snakket litt sammen på veien og han fortalt litt om hva han drev på med og jeg gjorde det samme. Han jobber på en Adidas butikk, men skulle kanskje være på stranda i 2 uker først eller noe sånt. Fikk ikke med meg alle detaljene.. er begrensa hvor mye info man kan få med seg av sjåføren bakpå en motorsykkel. Han kjørte meg opp til her vi bor, ville ikke ha penger og de 5o meterene jeg gikk opp hit ventet han med lyset på før han kjørte videre. Jeg er veldig takknemlig og kommer mest sannsynlig aldri til å glemme vennligheten hans, at han tok seg tid til å kjøre meg, en vilt fremmed, hjem når det var bekmørkt ute. Og nei, jeg var ikke redd i det hele tatt. Jeg vet jeg ikke bare skal sitte på med vilt fremmede, men det var noe med hele hans vesen som gjorde at jeg fikk tillitt til ham. Det verste nå er at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å vite hvem han er hvis jeg ser han ute; det var bekmørkt og nesten helt umulig å se noe, bortsett fra i de blendene lysene fra motgående kjøretøy.  Jeg elsker meg her!

CURLS CURLS CURLS!!!

After ceveral years of longing for curly hair I finally got permanent curls on sunday!! :D
Since no hair saloons close to where I live in Norway (the ones I asked) wanted to do it on my hair because it's too thick and would propably not stay for a long time I realized that India may be the place to ask for it since they have asian hairtype and would use products that works for that. And in Palolem, about 1,5 hours by bus from Majorda, I got them :) Me kush hai! :) (I am happy :D )
But... I know that they wont stay for long...actually seen signs of that already (sad... :'-( )... But...at least I got them and I LOVED IT!! :-)

Etter flere års instendige ønsker om permanente krøller gikk drømmen endelig i oppfyllelse på søndag!!! :D Siden det ikke er noen frisørsalonger i nærheten av der jeg bor (av de jeg spurte) som ville gi meg det fordi de mente jeg har så tykt hår at det uansett ikke vil holde særlig lenge tenkte jeg at India måtte være det rette stedet å spørre. Med asiatisk hår så bruker de vel produkter som passer deretter. I Palolem, ca 1,5 timer fra Majorda med buss, fikk jeg de etterlengtede krøllene mine :)  Og jeg er glad! :D
Men...jeg har allerede sett tegn på at de varer nok ikke så lenge som jeg skulle ønske... (Snufs) Så jeg får spørre Jan Thomas om hva godt han kan gjøre for håret mitt ;)

5 hours in the chair... good I brought my book to read...

The employees at the hair saloon. The two guys on my left side was working on my hair

I love my new curls!!! :D

Workproject: Everything is just fine. At the school this week we've worked with writing their name properly, body parts; head, eyes, nose, mouth, hand, etc. I have prepared different worksheets that I use and I think the kids like that better than writing in their books. After filling out different bodyparts on a "body" drawing we played MEMORYGAME on tuesday! :D We have a routine that every morning when I come we sing "Good morning song" and before I go "Good bye song". I know that they love to draw so yesterday we worked with "common knowledge" - like moon, sun, stars, etc, and we made a big poster. They were drawing different things and glued them on a big poster. The kids loved it!!! :)

In the afternoon I was, as I wrote, working in an orphanage. But since I didn't feel that they really needed me there (there were already many employees and volunteers there) I was going to work in another orphanage. I was there on monday, but I'm not going to work there either. It was a nice place and cute kids, but the way we were welcomed wasn't much to brag about, and besides, they needed somebody that could speak the Cokani (local language in Goa) language which I can't say I do. It's an executive that will be going there, but so far no volunteers. I have decided to take the afternoons off next week and explore more of Goa and spend some quality time with Julie since it's my last week with her. I have been thinking of the fact that I'm here to work and should be doing that, but I'm happy with my effort and would like to do some other things also as it is my last week. Morningwork will continue like before till the end of next week.

A little rat came to visit us in the recreation hall on tuesday evening... Not sure wich one of us got more scared... me of the rat or the rat of me screaming...
And last night (8.dec) I went with Julie and Nick (volunteer from Switzerland) and 2 idex staff to the turtleproject and Wildlife sanctuary. No turtles... but it was fun. We patrolled the beach and slept in a little hut on the beach.

Norsk...

Jobbprosjektene humper og går. Jobben på barneskolen går veldig bra. Jeg koser meg med barna og forbereder noe å gjøre hver dag. Har laget forskjellige arbeidsark som de kan jobbe med, noe jeg tror de liker bedre enn å skrive i sine egne bøker. Denne uken jobbet vi med å skrive navnene sine riktig og bodyparts; head, nose, mouth, ears osv og på tirsdag var det MEMORYGAME fordi de hadde vært så flinke og jobbet iherdig. Spillet er populært :)  De er glad i å tegne og fargelegge så i går var tema noe sånt som "allmenn kunnskap" og da tegnet de ting som måne, sol, stjerner, osv og limte alt på en stor plakat. Det slo an :-) Barna elsket det! :-)

På ettermiddagene jobbet jeg, som jeg skrev, på et barnehjem, men siden de ikke har behov for så mange frivillige der (er flere ansatte og frivillige der fra før) skulle jeg jobbe på et annet barnehjem. På mandag var jeg på besøk der, men jeg skal ikke jobbe der heller. For det første var ikke velkomsten vi fikk så mye å skryte av, og i tillegg trenger de helst folk som snakker Kakoni språket (lokalspråket her i Goa), og det kan jeg jo ikke si at jeg gjør. Jeg har så kort tid igjen så jeg har tatt valget om å ta meg fri på ettermiddagene neste uke og utforske mer av Goa og tilbringe kvalitetstid sammen med Julie siden det er siste uka vår sammen. Jeg kjenner på det at "men jeg er jo her for å jobbe og burde det..." men jeg er fornøyd med innsatsen og vil gjøre litt andre ting også. Barneskolen fortsetter jeg på som før ut neste uke.

:-)

On Wednesday I took motorcycle taxi home for the very first time. It was FUN!!

And no helmet... not good.

Natt til onsdag også var med Julie og en frivillig som heter Nick og 2 Idex ansatte på skilpadde prosjektet og Wildlife sanctuary. Ingen skilpadder å se, men vi hadde det moro likevel. Vi "patruljerte" på stranda og sov i stråhytte (også på stranda).

Nå er det middag og etterpå off to go to turtle project med Julie ma'am igjen ;) Alle hjerter gleder seg... <3
Og forresten... vi hadde besøk av en liten rotte i recreation hall tirsdag kveld, veldig hyggelig... Vet ikke hvem som skvatt mest, jeg av rotta eller rotta av skrikinga mi...

Gokveldklem fra Srwa. Og legg gjerne igjen en kommentar på vei ut ;)



Our last day together in Goa
Julie, me and Ida