This time for Africa

Hei! :)

”Even though it looks like Europe, this is Africa” lød ordene fra universitets direktøren første introduksjonsdag 23. januar. Og han kunne ikke ha beskrevet stedet bedre. Stellenbosch har vist seg fra sin beste side med stekende sol og klar himmel de siste tre ukene vi har vært her. Store, flotte bygninger og majestetiske fjell i bakgrunnen gir en følelse av at du går i en europeisk by en julidag. Forskjellen er at dette er Sør Afrika og vi er i februar! Historien om eventyret til Sør Afrika går lenger enn tilbake til de tre siste ukene vi har vært her. Den går ett år tilbake, da jeg fremdeles var i New Zealand og ønsket å fortsette studiene også etter at jeg kom tilbake til Norge. Så kom jeg tilfeldigvis over Masterprogrammet ”Internasjonale Studier” som er et samarbeidsprosjekt mellom Bjørknes høyskole, PRIO (Peace Research Institute Oslo) og Stellenbosch University. Programmet går ut på at man tar første semesteret av i alt fire semestere (2 år) på Bjørknes i Oslo, og flytter så videre til Stellenbosch i Sør Afrika og fortsetter programmet her. Det finnes et lignende program med Australia også, for de som vil dit. Før jeg bestemte meg for å reise til New Zealand hadde jeg mest lyst til å komme til SA (Ikke at jeg angrer på NZ turen overhodet!!), men jeg fant ikke det jeg aller helst ville drive med i SA, så når studieprogrammet til Bjørknes dukket opp helt tilfeldig på Google (min beste venn) ett år senere var det bare å søke! Og heldigvis ble jeg tatt opp på studiet, fulførte første semester i Oslo og nå er jeg her.

Stellenbosch ligger ca 20 km kjøretur østover fra Cape Town

Det var litt om historien til hvorfor jeg er her. Nå over til hva jeg faktisk gjør her. (Jeg har fått mange henvendelser om livet her nede så det her blir et litt vel detaljert innlegg). Tirsdag 15.januar dro Mari, Vidar, Live og jeg fra Gardermoen med kurs for Cape Town.

Snart ut på tur!!

Vel fremme i Cape Town ble vi hentet av en uni ansatt og kjørt til Stellenbosch. Litt etter litt kom resten av gjengen fra Bjørknes, ni totalt. De første to ukene kan ikke sammenlignes med resten av oppholdet i landet (tror jeg da!). Vi har kost oss til tusen med flott vær, restaurantbesøk, tur til Cape Town, bli-kjent fester, andre fester, vinfestival, fjelltur, osv. Og sånn går no dagan! Den første uken bodde vi på et backpackers sted, Stumble Inn, og fra der startet jakten etter et sted å bo. Live og jeg (som med resten av gjengen) tenkte det var best å komme ned og så lete etter bosted fra her. Da kan man se stedet før man binder seg til 1 års kontrakter. Etter uttallige annonser (hovedsaklig på den SAnske versjonen av finn.no), tlf samtaler og mailer og til sammen fem visninger fant Live og jeg drømmepalasset vårt! Vi leier privat i hjertet av sentrum, og trives kjempe godt med det. Ordet ”sikkerhet” får en helt ny mening når man kommer til SA. Den første visningen vi var på kunne man kun komme inn ved å sette fingeravtrykket ditt inn i en maskin (nei, det skjer ikke bare på film), og studentboligene var omringet av piggtrådgjerder. Vi bor i leilighet i en blokk med en security bu som er oppe 24/7, i tillegg til at det er en hoveddør nede som man må igjennom, og oppe hos oss er det først gitter og så inngangsdør. Huseierne våre er koselige og behjelpelige, og selv om de til daglig bor i Johannesburg fikk vi klar beskjed om å ringe hvis det var noe, når som helst. Ellers har vi vaktmester på huset som bor noen leiligheter bortenfor oss. Leiligheten var heldigvis møblert så med unntak av noen småting har vi ikke kjøpt noe spesielt. Campus (universitetsområdet) er kun 3 minutter unna, og sentrum er rett utenfor vinduet vårt. Det er kjempe kjekt å bo så sentralt og ha gå avstand til det meste. Vi har skaffet oss sykler (man kan leie på skolen for et år av gangen) som forhåpentlig gjør det lettere å dra på lørdags markeder og vinturer i nærområdet etter hvert!

Akkurat i skrivende stund er kameraet mitt sendt på reparasjon! (Hviler det en forbannelse over meg og kameraer?). Tror det har kommet sandkorn i linsa så den sitter fast. Har derfor ikke så mange bilder av leiligheten og nærområdet i dette innlegget. Men jeg har vært så heldig og fått låne noen bilder av Mari og Anna som jeg kan poste her. De får photocreds og kan bli berømte fotografer via bloggen, dere får se flotte bilder og jeg har fine bilder på bloggen. Vinn-vinn-vinn-situasjon!

Panoramabilde - Cape Town
Photo: Anna Garcia

Photo: Mari Erdal
Thomas, Live, Anna, Nina, meg

Et pust i bakken på et av fortauskafeene i Cape Town
Photo: Anna Garcia

På Swedish House Mafia konsert på en øde strutsefarm utenfor Cape Town! Moro var det!
 Anna, meg, Mari

Swedish House Mafia'

Mandag 4.februar var første skoledag. Den første uka har mest gått med til å få informasjon om fagene og det praktiske knyttet opp til timene. Etter mye fram og tilbake, og mange misforståelser, oppklaringer, endal flere misforståelser og oppklaring av disse igjen har noen av oss kommet fram til at vi bør ha fire fag (et ekstra fag, i tillegg til de tre som er vanlig) for at vi skal få unna så mange fag som mulig de første to semestrene her nede, og kun konsentrere oss om masteroppgaven (uten å måtte ta andre fag i tillegg da) når vi skal skrive den. Så dette semesteret har jeg ”Foreign policy analysis”, ”methodology and research”, ”Economic and political development” og ”Theories of international relations”. For å si det kort handler fagene om samspillet og utviklingen mellom forskjellige land (mye focus på Afrika og USA) –  veldig kort fortalt! I metode-faget skal vi se på hvordan forskere jobber og ideen er at vi skal ha kunnskap om hvordan vi skal gå fram med tanke på innsamling av data når vi selv skal skrive master oppgave. Og vi har funnet ut at er det noe vi kommer til å bli gode på her nede så er det, om ikke annet, å kopiere bøker!! Noen av fagene opererer kun med kapitler fra div bøker, og man er nødt til å kopiere det man skal lese på da det vanligvis kun er en bok til utlån på biblioteket som er på ”short loan” som man kun kan ha i 3 timer. Anna og jeg kopierte opp til sammen 200 sider (!) fra forskjellige bøker første dagen. Lenge siden jeg har følt jeg gjør noe så bortkastet og ikke-miljøvennlig. Misforstå meg rett, det er kjempe bra å ta dette seriøst og kopiere ting og alt det der, men jeg hadde mye heller kjøpt boka enn å kopiere så mye. Det er bare det at det vanligvis er kapitler fra forskjellige bøker til hver time, og da begynner problemene. Så jada, det positive er at vi blir mini-eksperter på dette området, og lommekjent på biblioteket ;)

I tillegg til å bruke mye tid på skole og det som hører med, liker jeg å bruke tid på å trene. Gleden var derfor stor når jeg fant ut at det beste trenings senteret etter Les Mills (jeg er jo rimelig LM frelst!) befant seg her i Stellenbosch!! Og den ligger bare 2 minutter unna meg! Virgin Active Health Center har store, fine røde lokaler, mange bra gruppetimer, svømmebasseng, badstue, og dyktige instruktører. Anna og jeg hadde et kort møte med en personlig trener der borte tidligere i kveld som vi skal trene med typ en gang i uken over en lengre periode, i tillegg til annen trening. Det blir bra! I morgen tidlig er det visst et Stellenbosch-løp på 6,2 km som jeg tenkte å være med på. Men i sta når jeg prøvde å få mer info om løpet var det ingen som visste om løpet i det hele tatt, så nå vet jeg ikke helt. Jeg møter opp og så tar jeg det derfra!

Det er så mange ting jeg har lyst til å fortelle om, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Det begynner å bli litt sent, men jeg kan skrive litt om noe av det jeg har tenkt mye på i det siste. Her nede er det store sosiale forskjeller og arven etter apartheid er veldig synlig i hverdagen. Selv om jeg visste om sosiale ulikheter i landet før jeg kom var jeg nok ikke helt forberedt på at det skulle være så tydelig. Det er ofte (svært ofte!) de mørke som har vaske jobber, jobber på kjøkkenet, parkeringsvakter, konstruksjonsarbeidere, og har generelt tunge jobber og jobber for lyshudete folk. Det føles så absurd å beskrive det slik jeg gjør nå, men det er veldig vanlig å kategorisere folk etter hudfarge her. Med rundt 70 % av befolkningen som er mørke så blir jobb fordelingen naturligvis sånn til tider. Men så begynner man å se et mønster og man skjønner fort hvordan ting kan henge sammen. Det er vel det som har vært mest utfordrende for min del, å forstå hverdagsstrukturen her nede. Jeg er kjempe glad for at folk har jobber, og har dyp respekt for jobben folk utfører her. Men det som slår meg er at samfunnet er så tydelig delt i mørkt og lyst. Det finnes flere såkalte township (slumområder) der det bor flere tusen fattige mennesker, hovedsaklig mørke. Og så har du hvite områder på den andre siden. Med sånne markante skiller tror jeg det fort kan bli en omvendt rasisme, og det er jo også uheldig. Jeg håper ikke jeg fornærmer noen med dette, eller fremstiller noen som slemme og andre som stakkarslige. Mulig jeg misforstår. Kanskje det ikke er noe folk tenker på i hverdagen, men noe som blir synlig for noen som ikke er vant til at det er sånn. Det er jo kjempe viktig å se denne hverdagen også, selv om det er utrolig ubehagelig å se at folk blir behandlet forskjellig avhengig av hudfarge. Dette med forskjellsbehandling er dessverre ikke et nytt fenomen, men det blir noe helt annet å leve så tett oppi det. Ja, det var veldig kort om de første inntrykkene. Nok om det for nå. Ellers er det et veldig varmt og flott folk som bor her, imøtekommende, hyggelige og behjelpelige. Her en dag var jeg nede på vaskeriet og hun som jobbet der begynte å fortelle meg og familien sin og viste meg bilder av barn og barnebarn på mobilen. Hittil har jeg heldigvis ikke følt meg utrygg da det er mange vektere som patruljerer gatene. Det er en "green route" rundt skolens stor-området der det går security vakter hele tiden og passer på.

Var ikke headeren med Sør Afrika og det sitatet av Nelson Mandela, og bildet fint? :) Tusen takk til lillesøster Sahar som har laget den! :)

Nå er det tid for å legge seg her. Det har vært en lang dag, og i morgen blir den enda lengre med løpetur (hvis den faktisk finner sted), litt lesing på biblioteket og Velkomstmiddag i regi av ANSA på kvelden. Gleder meg!
Takk for at du leste.

Som de sier på Afrikaans: Tot siens! :)