Kia Ora!
Her om dagen kom plutselig Lene Marlin med "unforgivable sinner" på radioen, og to dager senere, under bodyattack timen på Les Mills kom Aha med "Take me on", og nå er visst Henning og Petter Solberg på rally tur i Auckland. Gjør Universet meg klar for hjemreise, mon tro?
Plutselig gikk det opp for meg her om dagen at det hadde gått en måned siden jeg oppdaterte bloggen sist, så det er vel på sin plass å skrive ned noen ord nå. Spesielt med den store dagen rett rundt hjørnet! I morgen faktisk! Når sant skal sies har jeg ikke klart å prioritere blogginnlegg på grunn av eksamens rushet, i tillegg til at jeg helst ønsket å oppleve ting i stedet for å blogge når jeg hadde så kort til igjen. I morgen, kl 23.59 tar flyet, med blant annet Øyvind og meg ombord, av fra Manukau flyplass her i Auckland tilbake mot Norge. Det er litt surrealistisk! Det er over et år siden vi bestilte flybillettene, og hjemreisen vår 26.juni 2012 føltes som en hel evighet unna. Jeg blir aldri helt vant til at tiden lever sitt eget liv. Det har vært stunder hvor jeg har bedt inderlig om en "pause" knapp på en eller annen fjernkontroll som kan stoppe tiden for bare en liten stund, bare for å nyte nuet så lenge som mulig! Jeg har lært en del om livet, og er det noe som ikke funker, så er det pause og "rewind" knapper som lar oss oppleve, og gjenoppleve øyeblikkene. Man må bare lære å leve i nuet, uten pause!
Jeg leste et sted at jo eldre man blir, jo fortere går tiden. Gjett om jeg vet! Nå som jeg snart avslutter mitt opphold i New Zealand, hører det vel med et lite tilbakeblikk på alt jeg har opplevd;
Et studieår med certificate i Konfliktløsning, tur til Sør øya og WWOOFing, Vanuatu, Australia, Fiji, dykkerlappen!, helgeturer til rundt om på nord øya, Noho Marae kveld, venner fra "over alt", Quiz kvelder, sommertur til Napier, de beste treningstimene på Les Mills, Nike run, uttalige latterkramper, filmkvelder, middager, kurdiske bryllupsfester, helgeturer og familiemiddager til Papakura, minner for alltid. Som med alt annet, har det vært opp- og nedturer, hjemlengsel, høye topper og dype daler, men en ting er sikkert; jeg ville aldri vært foruten dette året og alt jeg fikk oppleve. Jeg er heldig! Jeg er blitt veldig glad i den "laid back" kulturen her med leveregelen "no worries" :) Føler det generelt er lettere å komme i kontakt med folk, og at folk er åpne og interesserte i å bli kjent med nye fjes.
Den siste måneden har først og fremst gått med til, som nevnt tidligere, eksamensforberedelser. Det gikk ikke så altfor værst, men vi får ikke tilbake resultatene før om en stund enda. Ellers har det vært en del good bye fester, middager, lunsjer osv. Det er så rart å si hadet til folk og vite at du kanskje aldri skal se dem igjen. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, men heller tenke på sitatet "don't be sad when it's over. Be glad that it happened" (husker ikke hvem som sa disse kloke ordene) :-)
Jeg skulle dykke i Poor Knights Island forrige mandag, det er visst et av de 10 topp beste stedene i verden å dykke på, men været satte dessverre en stopper for det :( Ellers har jeg pakket sakene mine, flyttet ut av WSA og flyttet inn hos familien i Papakura. Begynner å bli klar for hjemreise nå.
Det var noen få ord fra meg før jeg legger meg og tar fatt på min siste dag her. Jeg gleder meg utrolig til å se familien min igjen på Gardermoen onsdag kveld, og ikke minst, til å treffe alle dere kjente og kjære igjen. Men det blir trist å dra fra det som har blitt mitt hjem i ett år.
Vi sees på den andre siden.
Stor klem fra Auckland
Sørwy Sørws
Her om dagen kom plutselig Lene Marlin med "unforgivable sinner" på radioen, og to dager senere, under bodyattack timen på Les Mills kom Aha med "Take me on", og nå er visst Henning og Petter Solberg på rally tur i Auckland. Gjør Universet meg klar for hjemreise, mon tro?
Plutselig gikk det opp for meg her om dagen at det hadde gått en måned siden jeg oppdaterte bloggen sist, så det er vel på sin plass å skrive ned noen ord nå. Spesielt med den store dagen rett rundt hjørnet! I morgen faktisk! Når sant skal sies har jeg ikke klart å prioritere blogginnlegg på grunn av eksamens rushet, i tillegg til at jeg helst ønsket å oppleve ting i stedet for å blogge når jeg hadde så kort til igjen. I morgen, kl 23.59 tar flyet, med blant annet Øyvind og meg ombord, av fra Manukau flyplass her i Auckland tilbake mot Norge. Det er litt surrealistisk! Det er over et år siden vi bestilte flybillettene, og hjemreisen vår 26.juni 2012 føltes som en hel evighet unna. Jeg blir aldri helt vant til at tiden lever sitt eget liv. Det har vært stunder hvor jeg har bedt inderlig om en "pause" knapp på en eller annen fjernkontroll som kan stoppe tiden for bare en liten stund, bare for å nyte nuet så lenge som mulig! Jeg har lært en del om livet, og er det noe som ikke funker, så er det pause og "rewind" knapper som lar oss oppleve, og gjenoppleve øyeblikkene. Man må bare lære å leve i nuet, uten pause!
Jeg leste et sted at jo eldre man blir, jo fortere går tiden. Gjett om jeg vet! Nå som jeg snart avslutter mitt opphold i New Zealand, hører det vel med et lite tilbakeblikk på alt jeg har opplevd;
Et studieår med certificate i Konfliktløsning, tur til Sør øya og WWOOFing, Vanuatu, Australia, Fiji, dykkerlappen!, helgeturer til rundt om på nord øya, Noho Marae kveld, venner fra "over alt", Quiz kvelder, sommertur til Napier, de beste treningstimene på Les Mills, Nike run, uttalige latterkramper, filmkvelder, middager, kurdiske bryllupsfester, helgeturer og familiemiddager til Papakura, minner for alltid. Som med alt annet, har det vært opp- og nedturer, hjemlengsel, høye topper og dype daler, men en ting er sikkert; jeg ville aldri vært foruten dette året og alt jeg fikk oppleve. Jeg er heldig! Jeg er blitt veldig glad i den "laid back" kulturen her med leveregelen "no worries" :) Føler det generelt er lettere å komme i kontakt med folk, og at folk er åpne og interesserte i å bli kjent med nye fjes.
Den siste måneden har først og fremst gått med til, som nevnt tidligere, eksamensforberedelser. Det gikk ikke så altfor værst, men vi får ikke tilbake resultatene før om en stund enda. Ellers har det vært en del good bye fester, middager, lunsjer osv. Det er så rart å si hadet til folk og vite at du kanskje aldri skal se dem igjen. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, men heller tenke på sitatet "don't be sad when it's over. Be glad that it happened" (husker ikke hvem som sa disse kloke ordene) :-)
Jeg skulle dykke i Poor Knights Island forrige mandag, det er visst et av de 10 topp beste stedene i verden å dykke på, men været satte dessverre en stopper for det :( Ellers har jeg pakket sakene mine, flyttet ut av WSA og flyttet inn hos familien i Papakura. Begynner å bli klar for hjemreise nå.
+les+mills+til+bloggen.jpg) |
| Det skal vanskelig la seg gjøre å toppe Les Mills! Det beste trenings halvåret ever!!! |
 |
| Nish og jeg på kurdisk fest på søndag |
Det var noen få ord fra meg før jeg legger meg og tar fatt på min siste dag her. Jeg gleder meg utrolig til å se familien min igjen på Gardermoen onsdag kveld, og ikke minst, til å treffe alle dere kjente og kjære igjen. Men det blir trist å dra fra det som har blitt mitt hjem i ett år.
Vi sees på den andre siden.
Stor klem fra Auckland
Sørwy Sørws
